Guide for søkeannonsering i Google Adwords

I dette innlegget skal jeg lage en forkortet guide om Google sitt søkenettverk. Guiden vil inspireres av Google kurset: digital marketing course”. Innlegget vil først ta for seg hva Adwords er, videre om Google søkeannonsering og til slutt tre trinn for å opprette en søkeannonse i Adwords. 

Først, hva er Adwords?

Adwords er Google sitt eget system for annonsering. Adwords-annonsering anbefales å bruke for at bedrifter skal ha større treffsikkerhet på potensielle og relevante kunder. Når en bedrift annonserer gjennom Adwords, blir de som ikke har en interesse for produktet eller tjenesten filtrert bort. Gjennom å bruke denne metoden for annonsering, er en også med på å øke synligheten til egen bedrift i Google sin søkemotor. Det gjør at sjansen for at en kunde trykker på deg og ikke en konkurrent vil øke betydelig. Adwords har tre ulike nettverk som du kan annonsere i:

  1. Søkenettverket
  2. Displaynettverket, eller
  3. Youtube-nettverket.                  

Det kan være ønskelig å annonsere i mer enn ett av disse nettverkene avhengig av målene til bedriften.

Da det er mange funksjoner og muligheter i de tre forskjellige nettverkene, har jeg valgt å fokusere på kun Google sitt søkenettverk. Nettverket består av Google søk og Google søkepartnere. Søkeannonser er ofte ønskelig å bruke da de er spesielt med på å øke til flere konverteringer. Konverteringer kan være at noen fyller ut et skjema på siden din, antall nedlastninger av bedriften sin app eller økning av salg i nettbutikken. Søkenettverket er kraftfullt, og er hyppig brukt av bedrifter som ønsker å lykkes innen konvertering.

Søkeannonsering

Google-søk er opphav til mye kunnskap. Over relativt kort tid har det også omformet måten vi henter informasjon på. Søkemotoren har lagt grunnlaget for en setning vi bruker i dagligtale: ” det er bare å Google det”. Vi Googler daglig i mange ulike sammenhenger, og vi søker opp alt mulig gjennom denne søkemotoren. Både oppskrifter, bruksanvisninger, reiseinformasjon og nyheter. Du lurer kanskje på hva du skal ha til middag. Hva gjør du så? Googler det. På dette tidspunktet gjør vi et impulsivt søk, som Google omtaler som et ”ledig øyeblikk”. Nettopp i slike øyeblikk burde en bedrift være til stede for å kunne påvirke forbrukerens preferanser. Det gjør at bedriften blir med i de vurderinger og endelige valg forbrukeren vil ta. Det utføres mer enn 100 milliarder Google-søk hver måned. Dette gjør Google- søk utrolig viktig for bedrifter å være synlig på for å nå ut til potensielle kunder.

Ulike kampanjetyper

Det er flere ulike kampanjetyper du kan velge mellom når du skal opprette en kampanje i Adwords. Det er avgjørende at kampanjetypen du velger er godt gjennomtenkt for å kunne nå dine målsettinger. Hva du velger må gjenspeile målsetningen bedriften din har med kampanjen. Ulike kampanjetyper avgjør hvor annonsen skal bli vist og nettverket det blir vist i.

Eksempler på noen kampanjetyper du kan velge mellom er:
       Bare Søkenettverket
       Søk med utvalgt display
       Bare Displaynettverk
       Universell app-kampanje
       Video
       Shopping

Hvilken av typene over som velges, vil påvirke hvilke annonseringsformat du har mulighet til å velge. Det bringer oss til neste punkt i denne guiden.

Ulike annonseformater

Etter at kampanjetype er valgt,  er det neste steget å velge formatet annonsen skal fremstilles i.

Under er noen eksempler på annonseformater:
       Tekstannonse
       Dynamisk søkeannonse
       Oppringningsannonse
       Bilde- og videoannonse
       Shoppingannonse

Ulike mål vil passe til ulike annonseformater, så det er viktig å kontinuerlig ha målet i bakhodet. Har du et mål om at bedriften skal øke sin merkekjennskap eller noe som fører til en konvertering, kan tekstannonse være et riktig format å velge. Bilde og videoannonse vil være strategisk å benyttet for å oppnå merkekjennskap. En shoppingannonse vil effektivisere kunden til kjøp ved at du kan trykke på lenken å komme rett til produktet du ser fremstilt i annonsen. Her går det an å velge ulike annonseformater for å nå målet til bedriften. De tre første annonseformatene listet over, er de vanligste formene for annonsetyper innenfor søkenettverket.

Budstrategi i forhold til målsettingene

Det vil være flere mulige budstrategier å velge mellom som er skreddersydd for ulike kampanjer. Hvilken strategi som passer best, vil variere i forhold til valg av nettverk for kampanjen som du ønsker å rette deg mot. Valg av strategi er også avhengig av om du har valgt klikk, visninger eller konvertering som fokus for kampanjen.

1.Klikk: Fokus på CPC – budgivning: Klikk er ønskelig å fokusere på hvis bedriften ønsker å øke trafikken til sitt nettsted. Det er to mulige budstrategier innenfor klikk. Manuell CPC- budgivning er den ene typen for bud. Innen denne strategien vil du manuelt administrere ved å sette de høyeste CPC-budene du ønsker. Gjennom denne strategien vil du også kunne angi ulike bud for annonsegruppene i en kampanje, eller på søkeord. Manuell budgivning gir da muligheten til å øke budene på de søkeordene som du etterhvert ser gir mest effekt. Den andre type strategien innenfor CPC går ut på å: Maksimere antall klikkHer vil Adwords-systemet bestemme og velge budene dine. Dette vil være den enkleste formen for å angi klikkbud. Det eneste du må gjøre, er å sette et dagsbudsjett.

2.Visninger: Fokus på vCPM-budgivning: Er målet med annonsene å skape og øke bevisstheten, vil en strategi for å øke antall visninger være riktig å velge. Budgivningsformen vCPM (kostnad per tusende synlige visning) brukes i displaynettverket, da blant annet bildeannonser vil fungere veldig effektivt for å øke merkebevisstheten. Gjennom denne strategien bruker du manuell budgivning for synlige visninger.

3.Konverteringer: Fokus på mål-CPA-budgivning: CPA-budgivning er en effektiv strategi om målet med annonsene er at den potensielle kunden skal utføre en handling på ditt nettsted. Det er en lønnsom strategi som baserer seg på at konvertering vil være et smart valg. Denne formen for budgivning er allikevel en strategi som er litt mer avansert, da det ønskes at kunden skal utføre en bestemt handling på nettsiden:  kjøp, nedlasting av app eller se en video. For å benytte deg av CPA- budgivning krever det at du oppfyller to krav:

  • Bruke konverteringssporing
  • Kampanjens fokus må enten rette seg mot Søkenettverket, Displaytnettverket eller en blanding av de to.
Optimaliser kampanjene på søkenettverket

For å kunne nå ut til potensielle kunder, er det viktig at du som markedsfører greier å levere det riktige budskapet på passende tidspunkt. Det vil derfor være viktig at innholdet du velger i annonsen er av god kvalitet og er tilpasset målgruppen som bedriften ønsker å nå ut til. Relevant og godt innhold i annonsen er også sentralt for å generere så mange klikk som mulig.

Hva overbevisende annonser burde benytte:  
  • Utnytt utvidede tekstannonser. Det mest lønnsomme når du benytter deg av tekstannonser vil være å bruke hele tegngrensen. Det vil være effektivt både ved at synligheten vil øke og at annonsene vil ta større plass.  I tillegg vil du også kunne kommunisere mer effektivt med søkeren og få et klikkbart område som er større.
  • Velg de riktig søkeordene. Søkeordene du velger må gjenspeile målsetningen bedriften har. Det er viktig at søkeordene er tenkt gjennom i forhold til hva kunden vil søke på for å finne frem til annonsen din.
  • Følg med på budene og se på budjustering for enda større fortjeneste. For å nå målene med dine annonser, vil det være lurt å justere budene etterhvert som du ser i Adwords hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Gjennom å gjøre små justeringer kan resultatet bli enda bedre. I perioder av året vil målgruppen gjerne endre på hvilken enhet de benytter. Det kan hende at du for eksempel i en ferietid må justere budene dine i forhold til om det er mobil, pc eller nettbrett som målgruppen benytter. I påsken er det mulig du ønsker å fokusere mer på mobil, da flere vil benytte seg av denne enheten i ferien på fjellet.
Opprett en søkekampanje gjennom tre trinn

Når du først har laget en Adwords konto, vil jeg anbefale at du er litt leken. Se på ulike valgmuligheter og prøv flest alternative funksjoner. I det følgende vil jeg vise hvordan du kan opprette en søkekampanje i Google Adwords.

1.Inne på kampanjer i Adwords trykker du på ”+KAMPANJE”, og da får du opp de ulike kampanjetypene. Velg ” Bare søkenettverket”.

2. Det neste steget, etter å ha valgt kampanjetype, er å velge undergruppe. Valg av   undergruppe skal basere seg på målsettingen for kampanjen. På bildet under ser du at du kan velge ”Standard” eller ” Alle funksjoner”. Som oftest vil jeg anbefale å gå for  ”Alle funksjoner” for ikke å utelukke noe. Men det vil komme an på hvor langt i dybden du ønsker å gå. Videre på bildet ser man også at du kan velge for eksempel ”Dynamiske søkeannonser”. Dette kan være lurt å velge, for å tette alle hull, gjennom at den målretter seg på nettsideinnholdet ditt. Det vil være flere innstillinger når du skroller deg nedover på denne siden. Det gjelder å prøve seg fram for å bli god i Adwords. Trykk så på ”Lagre og fortsett”,som er helt nederst på siden, for å komme til tredje trinn.

3. Under overskriften ”opprett en annonse” velger du å opprette en ” Tekstannonse” som vi ønsker i dette tilfellet. Her former man annonsene sine med tekster og overskrifter som skal rette seg mot målgruppen din. Det er også her man legger til søkeord som passer til annonsegruppene. Keyword Planner (søkeordplanlegger) vil være et hjelpende verktøy for å finne gode søkeord. Funksjonen finner du i Adwords-kontoen din, under ”verktøy”. Jeg vil anbefale å lage en annonsegruppe for hvert produkt for å optimalisere bruken av søkeord. Hvis du har en kampanje for kaker, så kan en annonsegruppe være sjokoladekaker og en annen bløtkaker. For hver annonsegruppe du lager, anbefales det å ha tre til fire forskjellige tekstannonser. Når det gjelder antall søkeord burde du ha rundt 20 søkeord i første omgang, i følge Google. Videre kan man fjerne og legge til søkeord etterhvert som man har funnet ut hva som gir trafikk og ikke.

De tre trinnene jeg har gått igjennom er noen av de viktigste innstillingene for nybegynnere. Jeg anbefaler at du prøver deg frem for å virkelig forstå Adwords og hva det har å by på. Praksis lærer man best av og mulighetene er så utrolig mange i Adwords.  

Ønsker du å sertifisere deg innen søkeannonsering eller andre områder fra Google? Trykk her! Gjennom å ha tatt sertifiseringer innen noe Google tilbyr, viser det hvilken kunnskap du har innen feltet. Google kan også gi deg tittelen som Adwords-ekspert ved å innfri visse krav. Jeg håper du lærte noe nyttig om søkeannonsering i Adwords! Lykke til!

Send meg gjerne mail om du skulle trenge hjelp til noe angående hva jeg har snakket om i dette innlegget!

Kilder: 

Studieveiledning for eksamen i søkeannonsering

https://www.thinkwithgoogle.com/articles/year-in-search-2014.html

https://support.google.com/partners/answer/3154326?hl=no

 

 

 

 

 

Vurdering av nettbutikk: Douchebags

I dagens forelesning presenterte foreleser Karl Philip Lund hva som kjennetegner et godt nettsted. I dette blogginnlegget skal jeg derfor ta med kunnskapen fra timen og vurdere en selvvalgt nettbutikk. Vurderinger av ulike nettsteder kan være veldig verdifullt for bedrifter. De fleste nettsteder har forbedringspotensiale, og vurderinger og dyptgående analyser er tjenester som en rekke bedrifter betaler for. Det er flere metoder og forskjellige kriterier man kan bruke for å vurdere et nettsted. Ut i fra 8 kriterier skal jeg vurdere en nettbutikk. Kriteriene er inspirert av kriterier Karl Philip har utviklet for ehandel.com. Jeg kommer til å komme med med mine synspunkter på hva nettbutikken allerede gjør bra. I tillegg vil jeg gi tips til enkle endringer som kan være med på både å forbedre brukeropplevelsen og å øke konverteringsraten (økt salg).

Nettsiden jeg velger er ikke en nettside jeg ønsker å forsøke å kritisere, tvert imot. Det er kun mine egne meninger og tips skrevet i beste mening. Jeg har valgt å vurdere nettsiden til gründerbedriften Douchebags.com. Dette er en nettside jeg bruker selv og har bestilt flere produkter fra. Og det er en bedrift jeg verdsetter høyt. Det utgjør grunnen til at jeg nettopp velger å vurdere denne nettsiden. Den andre grunnen er nettopp det at det er en gründerbedrift. Å starte en bedrift selv i fremtiden, viser seg å bli viktigere og viktigere når samfunnet endrer seg fortere og fortere. Douchebags er en stor inspirasjon på nettopp dette. Å tørre å satse og risikoen de tar, gjør gründerbedrifter veldig inspirerende. Jeg står selv mye på ski og liker å reise rundt, så konseptet deres med å gjøre reisen enklere er noe jeg absolutt digger.

Hvem er Douchebags?

Det hele startet i 2009. Truls Brataas (CEO) og svenske Jon Olsson (CVO) hadde en ide som gikk ut på kontrasten mellom hvor mye de begge elsket sport, og hvor smertefullt det var å ta med nødvendig bagasje til de ulike stedene de reiste. De ville endre denne situasjonen og lage smartere reiseutstyr. I 2011 etablerte de sammen med snowboardkjører Erling Magnus Solheim, den norske gründerbedriften ”Douchebags”. De selger i dag sekker, ski- og snowboard bagger, sykkelbagger og trillebager, hvor de tilbyr ulike former for design og tekstil. Med et hovedkontor i Oslo, sender nettbutikken også ut til EU, Sveits, USA og Canada, i tillegg til Norge. Bedriften har så langt vært en stor suksess, og den har doblet omsetningen hvert år.

Førsteinntrykket

Det er viktig at nettsiden har et godt førsteinntrykk for at brukeren skal benytte seg av siden og gjøre noe som kan føre til en konvertering. Det vil være viktig at nettbutikken har et passende design, er enkel å navigere, brukervennlig nettbutikk, og at produktene blir presentert på en foretrekkende måte. I tillegg er det tre spørsmål en nettbutikk burde kunne svare på, som jeg også vil ta med i det følgende.

Førsteinntrykket mitt når jeg klikker meg inn på Doucebags.com, er at den er enkel og stilren, og passer godt til produktene de selger. Alt i alt gir siden et positivt førsteinntrykk. Et av spørsmålene som er viktig for at nettbutikken skal gjøre et godt førsteinntrykk, er om jeg har kommet til riktig sted? Douchebags sin nettbutikk fremstiller tydelig sin logo på førstesiden. De har også et stort heldekkende bilde som vanligvis viser bilde av de nyeste produktene de tilbyr, med tydelig logo på produktene. I dette tilfellet er det sykkelvesker. Øverst på forsiden er det en enkel og synlig meny med passe mange underkategorier.  Dette bringer oss til neste spørsmål. Hva kan jeg utrette her? Overskriftene på menyen forklarer godt hva de tilbyr i nettbutikken og hvor du bør trykke etter ulike behov. De fremstiller også tydelig at man kan kontakte dem, lese mer om dem og fine nærmeste fysiske butikk. Nettbutikken har lagt opp til at det er enkelt å navigere seg rundt, og de presenterer produktene tydelig. Det siste spørsmålet nettbutikken burde greie å svare på, er hvorfor skal jeg kjøpe noe akkurat her? På dette spørsmålet leter man ofte etter fordeler denne nettbutikken har, kalt ”unique selling points”. Det kan omhandle måter de leverer på, frakt og tid på levering osv. Dette bør derfor være synlig på forsiden til nettbutikken. Hos Douchebags må man gå helt nederst på nettsiden og trykke seg inn på ”shopping & shipping”, før man får opp informasjon om levering og frakt ol. Noe av denne informasjon kan du også få når du trykker inn på et av produktene de tilbyr, hvor det for eksempel står at du har en 60 dager returavtale.

Tips til forbedring av førsteinntrykk:

  1. Leveringsinformasjon og frakt burde komme tydeligere frem. Det kan for eksempel plasseres øverst til venstre på nettsiden hvor de også har annen informasjon som ” about”, ”contact og ”retailers”.
  2. Oversiktsbildet er veldig kult, og de er flinke til å oppdatere forsidebildet, men de viser ofte lite av produktet, bare et produkt eller Limited Editions. Det går an å benytte seg av en slider som viser flere bilder. Slides er ofte delikate og ulike bilder kan passe til ulike brukere. Det gjør at man kan treffe flere og gjøre et godt førsteinntrykk. Alternativt kan det vises flere bilder samtidig på forsiden.

 Terningkast: 5

Synlighet

Hvor synlig er Douchebags? Det blir vanskelig å drive business om dine potensielle kunder ikke greier å finne deg. For å finne ut om hvor synlig bedriften er, tar man bedriftens navn og bruker Google sin søkemotor. Dette kan man også gjøre i forhold til produkter eller tjenester man tilbyr for å se hvor synlig man er på dette også. Gjennom å se på synligheten til bedriften tester man kunnskapen bedriften har når det gjelder søkeoptimalisering og annonsering i Google. Får man et dårlig søkeresultat/lite synlig, kan det være få og enkle endringer som kan forbedre nettbutikken betydelig. Hyppige grunner er at nettbutikken kan ha dårlig eller manglende innhold (kvalitets score), lite bruk av lenker, problemer med tag eller dårlig URL (redirect).

Når jeg Googler ”Douchebags” får jeg først opp Google Shopping, så en annonse som ”Outnorth” har for dem, og så Douchebags hovedside med diverse utvidelser under som du kan se på bildet nedenfor. De kommer høyt opp på organisk søk, men det finnes ingen annonser fra Douchebags. Det er en annonse i Googles søkenettverk som selger deres produkter, men den tilhører ikke nettbutikken. Dette gjelder også  produktene man ser i Google Shopping. De har derimot mange sitelinks som tar stor plass på førstesiden av søkeresultatene på ”Douchebags”. Jeg har bare tatt med noen av utvidelsene på bildet over.

Nettbutikken kommer godt ut på organisk søk når man bruker bedriftens navn og søker med det i Google. Likevel vil ikke alle søke direkte på bedriftens navn. Det vil også være viktig at nettbutikken er synlig på ulike søkeord som er sentrale, og som de normalt vil søke med når de har et behov som Douchebags kan dekke. Relevante søkeord vil være ”reisesekk”, ”sykkelbag”, ”tursekk”, ”smart skibag”, ”snowboard bag” og ”hverdagsryggsekk”. Jeg prøvde å søke med hver av disse søkeordene på Google, og Douchebags kom ikke opp på noen av de sentrale søkeordene som de burde være synlig på. Unntak var ”smart skibag” som de var nr.6 på organisk søk. Det var som regel bare konkurrenter som kom opp på søkeordene.

Tips til forbedring av synlighet:

  • Google Shopping: Douchebags burde begynne å bruke Google shopping annonser. Denne type annonser er ofte effektive for å møte kunder i slutten av deres kjøpsprosess.
  • Google Adwords tekstannonser: det vil også være effektivt å benytte tekstannonser for å ta mer av plassen når man søker på Douchebags.
  • Søkeord gjennom Google Adwords: Søkeord burde benyttes aktivt. Benytt søkeord som passer til det som selges i nettbutikken som ”reisebag” og ”sykkelbag”.
  • Link til Sosiale medier: Synliggjør de sosiale mediene man kan finne bedriften i, gjennom å ha de øverst på nettsiden istedenfor for nederst som de er per dags dato.

Karakter på synlighet: 3

Kjøpsprosess og brukervennlighet

For at kunden skal kjøpe på nettbutikken vil det være viktig at kjøpsprosessen føles trygg. Det må være enkelt å fylle ut utfyllingsfelt for ikke å miste kunden i kjøpsprosessen. Når man velger et produkt på nettbutikken er det enkelt å legge den til i handlekurven. Du får så en pop-up om du vil kjøpe det med en gang eller fortsette å se. Trykker man ”checkout”  kommer det så tydelig frem et progresjonsprogram med tre trinn man skal gjennom før man har gjennomført kjøpet. Fra man velger et produkt til man får kjøpt det oppleves kjøpsprosessen forholdsvis enkel. Det kreves at man må bruke litt tid på å utfylle informasjon. Kjøpsprosessen føles trygg, da de har logo på kort som Visa og MasterCard.

Det er enkelt å navigere seg rundt med en oversiktlig meny på nettbutikken på pcen. Menyen har passe med undertemaer som gjør den brukervennlig, og jeg liker veldig godt at de på undermenyen viser bilde av produktene (se bilde under). Den består også brukervennligtesten på mobil. Det er veldig viktig, da stadig flere benytter mobilen til netthandel. De benytter store bilder. Produktene vises godt på de fleste av bildene. Bildene fungerer også bra til å vise hva man kan bruke produktene til og hvordan bruke dem. De viser hvorfor du kan ha nytte av sekken, og du ser størrelsen ved å se modeller som har den på seg. Ønsker man å søke opp et produkt, ser jeg ikke noen muligheter for et søkefelt på nettsiden. Gjennom et enkelt lite felt med flagg, kan man velge ulike nasjonaliteter. Det er også enkelt å navigere seg rundt når man har valgt et produkt, ved å velge forskjellige farger og antall du vil ha. De har i tillegg video som viser produktet, ”smart features” og en historiefortelling til de ulike produktene de tilbyr.

Tips til forbedring av kjøpsprosess og brukervennlighet:

  • Søk forhåndsvisning: Sett inn en intern søkefunksjon på siden. Det gjør at når kunden søker på et produkt så kommer det opp alternativer. Det hjelper brukeren til å finne det som det letes etter.
  • Et annet moment som kan hjelpe kunden å finne farger eller produkter det letes etter, kan være å sette opp søkefiltreringer.
  • Kjøpsprosessen er litt lang. De tre trinnene burde forenkles gjennom et kortere skjema å fylle ut. For eksempel kan man starte med å bare spørre om e-post i første trinnet i prosessen. Videre burde man kunne velge om man vil ”handle som gjest” eller lage brukernavn og passord.
  • Toll og frakt er noe skurrende fremstilt i nettbutikken. På pop-upen når man har lagt noe i handlekurven står det ”100 kr fixed shippin”. Når man derimot trykker seg inn på handlekurven for ” checkout”, står det ”tax and shipping will be calculated in the last step”. Det er vanskelig å forstå den endelige prisen.

Karakter: svak 4

 Teknologi og hastighet

Hele 40 % av netthandlere forlater nettbutikken din om det tar mer en 4 sekunder å laste siden de skal inn på. Det viser hvor viktig det er å optimalisere hastigheten på bedriften sin nettbutikk, da man ellers kan risikere å miste mange kunder. For å vurdere hvor kjapp nettbutikken til Douchebags er, tok jeg en speed test gjennom Google Page Speed. På mobil scoret nettbutikken 76 av 100, og på desktop scoret de 48/100. På bildet under får man opp forslag hvor nettsiden kan forbedre seg for å bli hurtigere. Først og fremst anbefales det på desktop at bilder optimaliseres. Bilder tar stor plass og det er ikke rart Douchebags taper litt på hurtigheten, da de benytter seg av mange store bilder. Google vil rangere sider som er trege som en dårligere side, og man vil komme lengere ned på søk.

Tips til forbedringer på teknologi og hastighet:

  • Optimaliser bilder gjennom å komprimere og endre størrelsen på bildene, slik at de tar mindre plass og dermed vil øke hastigheten.
  • Se også på de andre tipsene som er vedlagt på bildet over og test selv her.

Karakter: 2

Kundekommunikasjon og kundetilfredshet

Bedrifter burde være gode på kommunikasjon, gjennom å ha kontakt med sine kunder på flere ulike plattformer. Douchebags bruker både Instagram og Facebook, som er to gode måter å knytte kontakt til sine kunder. Med 44 000 likes på Douchebags sin Facebook side, kan det virke positivt på at mange er fornøyd med dem og at de er aktive på sosiale medier. De er også flinke til å oppdatere hyppig med statuser på tilbud og nyheter. De er flinke til å engasjere kundene med fine bilder, og de får mange kommentarer fra fornøyde kunder. Den aktive bruken av Facebook er med på styrke kundekommunikasjonen. Det er også mulig å publisere innlegg på Facebook siden til Douchebags. De er også relativt aktive på Instagram-kontoen sin, hvor de har 73 000 følgere. Nederst på nettsiden til Douchebags har de også et bilde på hva de sist la ut på Instragram, som kan få kunden til å ville følge dem (se bildet under).  En annen plattform bedriften befinner seg på, er nyhetsbrev via mail. For å signe up, går man nederst på nettsiden, hvor man også finner link til deres Facebook- og Instagram sider. De er flinke til å samsvare seg på de ulike kanalene, og også flinke til å respondere kontinuerlig. De svarer utfyllende og profesjonelt.

Gjennom blant annet god kommunikasjon ved å svare på kommentarer på Facebook om ting kunder lurer på eller problemer de har, gjør man kundene mer tilfredse. Kundetilfredshet er viktig både for å få gjenkjøp og nå ut til nye kunder. En måte kunder kan si hvor fornøyde de er, kan være gjennom ratingsystemer og tilbakemeldings-systemer. Disse omtalene kan være avgjørende for kjøpsprosessen til kunden. Douchebags har ikke slike systemer i sin nettbutikk. Jeg finner noen uttalelser fra kjente personer på nettsiden deres under ”best sellers”. Her forklarer de kjente personene blant annet hvordan de liker å pakke sitt fotoutstyr i Douchebags sine bagger.

For mange kan dette påvirke positivt, da noen ser opp til disse. De viser måter man kan bruke bagen på og hvorfor de liker det. Nettbutikken oppfordrer til å ta kontakt. De skriver under ”contacts” at kundene sine meninger er utrolig viktige for å lage enda bedre reiseutstyr. De tar gjerne imot ideer og gode og dårlige erfaringer for å bli bedre. Dette er med på å tilfredsstille kunden. Inne på ”contacts” kan man enten ringe eller sende mail, og de skriver om hvor fort man kan forvente å få svar tilbake på sin henvendelse.

Tips til forbedring av kundekommunikasjon og kundetilfredshet

  • Når man trykker på et produkt burde det under komme opp hva tidligere kunder synes, gjennom omtaler og ratingsystemer. Det vil være med på å senke kundens transaksjonskostnader og hjelpe kunden i sin kjøpsbeslutning.
  • Det kan også være lurt å sette en forventing til når en kunde kan forvente å få svar på sine henvendelser.
  • For å forbedre kommunikasjonen til kundene, bør nettbutikken mer aktivt bruke epost-markedsføring. På Facebook er det flere tilbakemeldinger om at produkter er utsolgt, og jeg ser det selv at mye er utsolgt når jeg går inn på nettbutikken. Når kan man forvente å få kjøpt akkurat den bagen til den fargen? En ide kan være at man kan skrive inn e-posten sin og få varsel på mail når dette produktet er på lager igjen.

Karakter: 4

Trygghet

For å sikre salg er det viktig at kundene føler at det er trygt å handle hos deg. De må føle at de kan legge igjen personlig informasjon uten at det kan bli misbrukt. De skal også kunne være sikre på at de kommer til å få akkurat det de bestiller. Douchebags har flere faktorer som er med på å styrke tryggheten hos kunden. Jeg finner ingen logo for trygg e-handel, men de har en egen side om privacy statement  og de bruker en secure server (https:// i URL). I toppmenyen på alle sider i nettbutikken står det ”contact”, det er viktig å ha lett tilgjengelig kontaktinformasjon så kunden enkelt kan ta kontakt om det skulle være noe. De har i tillegg en chat-funksjon i handlekurven som forsterker trygghetsfølelsen. Når man har tatt et produkt i sin handlekurv og trykker inn på handlekurven sin, kan man lese under produktet at de har «Pay with VISA or MasterCard in our secure checkout», og at det opplyses om 2 års garanti på alle bager. De har også en retur på varer på 60 dager, og du kan da få pengene tilbake. En trygghetsfaktor som også kan være med på å påvirke kundens trygghetsfølelse, er hvor sterkt merkenavnet er. Douchebags har i det siste blitt veldig kjent, som påvirker dem positivt her.

Tips til forbedring av trygghet:

  • Logo på trygg e- handel sertifisering

Karakter: 5

Priser og utmerkelser

Gjennom at en bedrift har fått priser og/eller utmerkelser, vil dette skape en trygghet hos kunden for at produktene eller tjenestene de leverer er av god kvalitet. For meg som ser dette, vil det hjelpe meg i min kjøpsprosess og gi et konkurransefortrinn da det skaper en ekstra trygghet hvis jeg velger å kjøpe fra denne bedriften. Det vil få meg til å kjøpe, fremfor å falle av.  Går man inn på ”about” til høyre i toppmenyen og scroller litt nedover finner vi Douchebags bragder. Douchebags har opp til flere priser og utmerkelser, noe som styrker bedriften og deres produkter.

Tips til forbedring av priser og utmerkelser:

  • Skrive litt om hva de vant på ved de forskjellige prisene og utmerkelsene, sånn at kunden ser virkelig hva de har fått ekstra skryt for.
  • Priser og utmerkelser er en ekstra trygghet i kjøpet, så det kunne vært en ide å få dette enda mer synlig på nettsiden. Enten gjennom å ha det nyeste som de har fått oppmerksomhet for på førstesiden i hjørnet eller løfte logoene (bildet over) enda høyre opp på ”about” siden.

Karakter:  6

Konsept og strategi

En strategi burde være både lett å forstå og i tillegg enkel å kommunisere for at den skal være effektiv. Med nettbutikken sitt design, beskrivende store bilder og oversiktlig meny, er det lett å med en gang å forstå hva deres konsept går ut på. Konseptet spilles også videre på gjennom den aktive bruken av sosiale medier. På ”about” siden deres kan man lese inspirerende og spennende historiefortellinger, noe de bruker aktivt i sin nettbutikk. De store og illustrative bildene er med på å enkelt formidle hva konseptet går ut på. Bildebruken viser også frem tydelig hvem som ligger i deres målgruppe og hvilke produkter du kan få

Tips til forbedring av konsept og strategi:

  • Bildet de har nå av en sykkel og sykkelbag snakker til et mindre publikum. Bruk bilder som kan nå til flere eller igjen så ville jeg brukt en slider.

Terningkast: 5

Konkluderende terningkast

Douchbags fremstiller seg på en god måte gjennom nettbutikken som skaper en fin brukeropplevelse. De viser profesjonalitet og trygghet på flere faktorer. Allikevel vil jeg anbefale å fokusere på synlighet, både når det gjelder betalt- og organisk søk, da det er avgjørende å være synlig for potensielle kunder for å drive business. Jeg ville også fokusert på hvilke bilder man fremstiller på førstesiden. Det er viktig for førsteinntrykket, da det er en såpass stor del av forsiden. Enda viktigere vil det være å fokusere på en kortere og mer automatisk kjøpsprosess, små endringer kan få store positive konsekvenser for nettbutikken i forhold til salg.

Helt til slutt vil jeg også anbefale å starte en blogg. Dette er lurt for alle bedrifter for å få flere kunder i følge Neil Peter. I tillegg til at en blogg kan tiltrekke nye kunder, vil det også øke synligheten til nettbutikken som igjen kan føre til salg.

 Karakter alt i alt: 5

Tips til alle markedsførere:

Som markedsfører er det viktig å huske at: «Hvert klikk er et menneske». Det vil si at klikket er en potensiell kunde. Når man skal markedsføre noe, har man lett for å tenke på hva en god markedsfører ville gjort og hvilke verktøy en god markedsfører ville ha brukt. Problemet her er at fokuset er på feil sted!  Ta av deg markedsfører-hatten, og tenk som en kunde. Det hjelper ikke å ha det nyeste fiskeutstyret og det mest fancy fisketøyet. Fisken følger strømninger og spiser forskjellige steder etter årstid. Tenk heller som fisken!  Så, tenk på hva behovet ditt er og hva du ønsker av  nettsiden. Hvilke kriterier vektlegger og trenger du når du handler på nett? Disse spørsmålene kan bidra til at du kan finne forbedringspotensialet og nye muligheter til din nettside.

Bli flinkere til å strategisk slurve!

Klassen fikk besøk av Carl Størmer, som hadde en inspirerende gjesteforelesning om jobb og kunst som strategi. Han har tidligere jobbet som markedssjef for Norwegian. Nå er han eier og grunder av Jazzcode, som baserer seg på hans erfaringer rundt kunst, kommers og kriser.  Kombinasjonen av kunst og business står sentralt i hans filosofi. Størmer startet forelesningen med å gjenta en setning flere ganger ”det er bedre å være godt forberedt enn å legge en plan”. Etter forelesningen satt jeg igjen med mange nye tenkemåter og prinsipper som jeg fant spennende. Det vil jeg dele i dette innlegget.

Studentoppgave: Hvilken oppgave kan jeg gjøre som lærer meg noe jeg har lyst til å lære?

Bra å slurve!

Jeg måtte lese ovennevnte spørsmål flere ganger, før jeg virkelig forsto setningens mening. Når jeg tenkte gjennom dette litt videre, kom jeg på noe Størmer påpekte i timen; ”det er bra å slurve”. Det traff meg veldig, for dette er noe jeg sliter med å greie. Spesielt med denne bloggen er det vanskelig å bli fornøyd med det jeg skriver og få til å publisere innleggene. Det kan kanskje høres rart ut at slurv kan være bra, men skal jeg kunne holde følge, må jeg greie å produsere innlegg og holde tempoet og flyten oppe. Den indre perfeksjonist må senke kravene og tenke at ikke alt må være 100 % perfekt. Gjennom å ha denne tankegangen gående, kan man få mer tid til å eksperimentere og til slutt bli fornøyd med å ikke levere 100 % hver gang. For hvem bestemmer hva som er godt nok?  Mitt syn på detaljer bør legges til siden, og jeg må heller fokusere på det store bildet. Dette bildet representerer det som er viktigst dette semesteret, nemlig ny kunnskap og tørre å ta utfordringene vi får fra foreleserne. Effectiveness vs. Efficiency: det handler om å gjøre de riktige tingene, fremfor å gjøre tingene riktig. Jeg tar med meg utforingen fra Størmer med å slurve mer, men jeg tror jeg kommer til å kjenne på det som en utfordring som vil være litt ubehagelig. Jeg liker jo å være 100 % fornøyd.

The power of niceness  

Det er vanskelig å trykke på ”publiser” knappen, for hva kommer folk til å tenke om innlegget, er det bra nok? Jeg er jo ikke 100 % fornøyd!? Disse tankene deler jeg sikkert med flere. Den indre debatten som sliter deg ut i beslutningsfasen din. Prinsippet om ” The power of niceness” ble nevnt av Størmer i forelesningen. Han påpekte at vi må ”booste” hverandre, gjennom å skrive kommentarer på blogginnleggene, dele, like og hjelpe hverandre. Dette skal ikke gjøres for å forvente å få noe tilbake, tvert imot! Prinsippet går ut på å gjøre noe noen andre vil sette pris på, uten å forvente noe tilbake. Positiv tilbakemelding gir selvtillit og motivasjon, slik at man vil yte bedre og bli inspirert til å jobbe enda hardere.  Oppmerksomhet og anerkjennelse er viktig for mennesker, og det er ikke mye som skal til for å få dette til.

For klassen syns jeg dette prinsippet kan lære oss masse. For vi må se på hverandre som et team som skal samarbeide, som gjør at vi kan få til noe stort sammen! Vi må heie hverandre opp og frem, og ikke fokusere kun på egen perfekthet og vinning. Hele klassen jobber hardt, alle ønsker en jobb, og vi er derfor avhengige av synlighet. Gjennom å jobbe sammen og bruke prinsippet om  ”the power of niceness”, kan vi nå enda lenger.  Heller ”fokuser på å gi, fremfor å oppnå en transaksjon”. Som mitt bidrag til dette prinsippet, vil jeg sette meg mål om å bli flinkere til å kommentere og dele innlegg som både andre i klassen skriver, men også andre innlegg der ute som jeg finner interessante.

Smultring-modellen

”Smultringen” er en modell som Størmer var med på å utvikle sammen med en professor ved Harvard Business School. Modellen tar for seg to sirkler som representerer smultringen. Innerste sirkelen i smultringen representerer din indre dialog. Den sier noe om hvor mye du får med deg ellers i en situasjon. Den indre sirkelen vil vokse helt til den nesten nærmer seg den ytre ringen når det er ting vi ikke har kontroll på eller mestrer helt. Da vil smultringen bli veldig tynn, og det vil være svært vanskelig å få med det som skjer rundt deg. Gjennom din indre dialog jobber du kontinuerlig med å analysere deg selv i ulike kontekster. Hva vil bli ditt neste trekk?

I følge Størmer skal man ikke tenke på hva det neste trekk skal være. I en situasjon man ikke har kontroll på, er et kompass viktigere enn å ha en plan. Uforutsigbarhet og vanskelige situasjoner må heller løses gjennom å tenke på hvordan tidligere erfaringer kan hjelpe deg i den situasjon du er i nå. Du vil se at du kommer til å lære masse mens du handler. Situasjonen vil være forskjellig og gjennom å lære mens man handler vil denne smultringen være i en god balanse. Den balanserer på nok rom for din indre dialog og nok rom for å observere situasjonen.  Slurv må ikke forstås med dårlig, men å gjennomføre ting selv om det ikke er helt perfekt, å evne og tørre å stå for det. Kanskje er det nettopp angsten for ikke å prestere som gjør at jeg til tider kan miste evnen til å se at det allerede er mer enn godt nok det jeg jobber med.. Å ta ting på sparket, lære seg til å improvisere i ulike faser, og være sterkere på prioritering av hva som skal jobbes videre med vil kunne være utrolig viktig. Og øver en på dette, vil det bli en stor lettelse og en evne til å produsere og konkludere raskere. Som å håndtere et uventet spørsmål, en uplanlagt aktivitet eller en hendelse i dagliglivet. Verden går så utrolig fort videre, og en blir ikke husket for det helt perfekte.

Rett og slett ”velg en retning og implementer som et helvete”, som foreleser Karl Philip sier. For når du har valgt noe, har du valgt bort noe annet. Det skaper både begrensninger, samtidig som det åpner for nye muligheter i riktig retning. Jeg velger retningen om å lære mest mulig, og da er det greit å slurve. Det vil både åpne for kreativitet gjennom slurving og eksperimentering. Det er viktig!

Takk, Størmer for ny og god læring! Du er inspirerende og setter i gang mine tankeprosesser. Det er bra å høre at en ting som å slurve kan være bra. 

Hvis du vil lese innlegget Størmer skrev etter forelesningen vår, kan du gjøre det her.

 

Min eksamensbesvarelse i digital markedsføring

Vi fikk vår første individuelle eksamen i digital markedsføring den 9. januar. Sensuren har nå falt og jeg har lyst å dele min besvarelse med dere. Lengre ned i bloggposten ligger hele eksamensbesvarelsen, men først skal jeg presentere oppgaven. Denne oppgaven teller 30 % av vår endelig karakter i faget.

Oppgave:
Digital markedsføring er særpreget av at så å si alle transaksjoner er sporbare, noe som igjen betyr at de kan analyseres. Vi kan vite hva kunder ser på i en nettbutikk, hvor lang tid de bruker på ulike deler av butikken, hvilken vei de kom inn i butikken og selvfølgelig hva de har kjøpt.
Kommunikasjon mot kunder og interessenter kan styres ut fra prinsipper knyttet til demografisk segmentering, kontekstbasert segmentering eller relasjonsbasert segmentering. Denne siste gjør særlig bruk av sosiale medier.
Det siste året har utviklingen av kunstig intelligens kommet så langt at algoritmer skriver tekster som journalister ikke greier å skille fra tekster skrevet av andre journalister, de oversetter tekster nesten like godt som mennesker gjør og telefonselgere står øverst på lista over jobber som blir erstattet av kunstig intelligens.

Samtidig som verden digitaliseres endres menneskers hjerner lite, og en ting som er konstant er hvor mye oppmerksomhet vi kan bruke på forskjellige oppgaver. Du kan ikke både lese en bok og se en film samtidig, eller lukeparkere og samtidig skrive meldinger. En kan si at ”kampen om oppmerksomheten” har erstattet ”kampen for tilværelsen” i vårt samfunn.

I denne oppgaven skal du med momentene over som utgangspunkt designe en ny nettbutikk for dem som er interessert i å brygge øl hjemme. Butikken skal kunne selge ”alt” du trenger til hjemmebrygging. Ølbrygging er noe som krever kunnskap, og erfaring gjør mester. Har dette noe å si for hvordan du setter opp butikkonseptet ditt?

Rent konkret skulle vi gjøre:

  • Lag en beskrivelse av butikkens hovedkomponenter og hovedfunksjoner.
  • Forklar hvordan du har tenkt å bidra til å senke brukernes transaksjonskostnadermest mulig.
  • Forklar hvordan du har tenkt å skape nettverkseffekter.
  • Forklar hvordan du har tenkt å utnytte sosiale medier i butikken din og hva dette har med fenomenet ”samarbeid” å gjøre slik du finner det beskrevet hos Howard Rheingold.
  • Gjør en kort analyse av mulige risikofaktorer i prosjektet.

Besvarelsen min kan du lese Her 

Vurdering av eksamen

Oppgaven var både utfordrende og spennende å løse. Det var mange komponenter og funksjoner man måtte tenke over når man skulle sette opp en nettbutikk. Det var viktig å forstå og sette seg inn i hvordan man kan senke transaksjonskostnadene mest mulig for kunden og skape nettverkseffekter. Dette er kunnskap som er veldig viktig å kunne og utnytte for bedrifter som har en nettbutikk. Utnyttelsen av sosiale medier og hvordan vi kan bruke det gjennom samarbeid står også veldig sentralt. Mulighetene som ligger der er mange. Samtidig er det viktig å tenke over risikofaktorene når man setter opp en nettbutikk. Risiko vil alltid foreligge! Denne kunnskapen tar jeg med meg videre og jeg kan se for meg at den vil komme til nytte i mange sammenhenger i fremtidige jobber.

Den største utfordringen med oppgaven var at den var åpen for mye tolkning. Oppgaven var ikke helt konkret, så vi sto fritt til å dra den i en retning man følte. Jeg fant det utfordrende å strukturere og vite hvilke elementer jeg skulle ta med. Måten jeg endte opp med å løse dette på vil derfor kunne være helt forskjellig fra en annen elevbesvarelse. Likevel tror jeg at jeg fant en struktur og form som fylte oppgavens krav godt.

En annen utfordring med denne oppgaven var sidebegrensningen. Jeg brukte mye tid på å kutte ned på antall ord og sider. Selvom det tok tid og ble mye arbeid, så vil jeg si man lærer mye av å holde seg til en sidebegrensningen. Det gjør at man stiller seg kritisk til sin egen tekst og man kan slippe unødvendig mye stoff.

Jeg er godt fornøyd med min egen innsats. I ettertid tenkte jeg på at jeg kunne begynt å skrive på oppgaven litt før enn hva jeg gjorde. Likevel er det ofte sånn at når man får to måneder på en oppgave, så tar meg seg litt for god tid. Selv om jeg de to siste ukene jobbet mange timer hver dag med oppgaven, så endte det opp med at  jeg satt og jobbet med oppgaven gjennom hele natten til kl. 7:00 om morgenen på innleveringsdagen. Fristen var kl. 9:00. Dette tar jeg med som en læring til neste eksamen. Jeg følte derimot at jeg hadde gjort mye research, så jeg fikk med mye god og nødvendig informasjon. Karakteren jeg endte opp med var karakteren A, og det er jeg selvfølgelig veldig glad for. Så alt i alt er jeg fornøyd med min innsats på min første eksamen i digital markedsføring.

 

Et problem jeg vil løse

Hva skal du jobbe med når du er ferdig utdannet? Det er et spørsmål som jeg blir stilt ofte av venner og familie, og jeg tenker også mye på det selv. Likevel er det vanskelig å finne et konkret svar på spørsmålet, noe jeg sikkert ikke er alene om! Så er det da egentlig det riktige spørsmålet å stille? Jaime Casap, Chief Ducation Evangelist i Google, mener vi ikke skal spørre unge hva de ønsker å bli når de blir ”store”. Vi skal heller stille spørsmålet om hvilket problem de ønsker å løse. Videre skal vi utfordre de unge med hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og evner de tror de trenger for å løse problemet. Utgangspunktet for dette innlegget vil derfor være om ”et problem jeg ønsker å løse”, som er en utfordring gitt av foreleseren vår, Karl Philip.

Refleksjon rundt oppgaven

I nær fremtid kan vi bli vi nødt til å skape våre egne jobber. Industrisamfunnet, basert på sin organisering med arbeidstakere med rutinemessige oppgaver ved samlebåndet, vil ikke fungere lenger for min generasjon. De mindre kompliserte jobbene vil bli automatisert, mens mange av de mer komplekse jobbene fortsatt vil gjøres med menneskehånd, i følge Carl Størmer. Det blir viktig å finne oppgaver og utfordringer, som er nyskapende og utviklende, og som vil bli løst av mennesker. Det gjør at det blir viktigere og viktigere å følge hva man har interesse for,  for så å bli veldig god i det. Det blir også sentralt å være unik og ta risiko for å nå langt i fremtidig jobb. Problemet jeg ønsker å løse er kanskje ikke jobben jeg vil ende opp med, men jeg mener det er et problem jeg og hele samfunnet burde ta mer ansvar for.

Eldreomsorgen, et problem!

Da vi fikk oppgaven, var det flere problemer som jeg ønsket å løse. Alt fra problemet ved å stå opp tidlig til skolen, til større problemer som å skaffe alle nok rent vann og forhindre sult. Likevel, når jeg skal prioritere ett problem jeg virkelig ønsker å løse har jeg valgt håndteringen av de eldre i samfunnet. Dette mener jeg er løst for dårlig i dag. Det gjelder både friske og syke eldre, både på sykehjem, i omsorgsboliger og eldre som bor hjemme alene. Eldre bør få mer omsorg og støtte. Jeg mener mange av dem er en stor ressurs, som bør engasjeres og involveres så lenge som mulig i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. God tilrettelegging vil sterkt kunne påvirke de eldre nå og i de kommende generasjonene. Oppgavene med de eldre vil øke i omfang og vil i lang tid fremover i all hovedsak utføres av mennesker.


Flere blir eldre

Vi mennesker lever lenger, som igjen fører til at det blir stadig flere eldre. I en rapport fra SSB står det at i 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år i Norge. En konsekvens av dette er at mange flere må jobbe innenfor eldreomsorgen i fremtiden. Derfor må måten vi håndterer våre eldre på, bygges opp med gode rutiner og prosesser, og godt støttet av ny teknologi. Jeg mener at dette må kombineres med personlig omsorg og glede for å sikre de eldre en god alderdom. Silje Solbakken, som er leder for frivillighet og utdanning for Livsglede for eldre, fortalte en rørende historie om en dement mann på et sykehjem, som surret mye rundt på sykehjemmet. Han greide ikke å stå stille. Han forsvant stadig fra rommet sitt og hadde i en lang tid sluttet å snakke. Så fikk sykehjemmet en hund som denne mannen kunne kose med. Da holdt han seg på ett sted, og plutselig begynte han å snakke igjen!  Det viser hvor lite som skal til for å skape det bedre for de eldre, men også hvilken tilstedeværelse som er nødvendig. Et annet eksempel jeg har hørt om, er fra Manglerudhjemmet i Oslo. De har åpnet bar, spa og restaurant for demenspasientene. Til glede for pasientene, og til frustrasjon for enkelte politikere. Etter å ha vært kommunalt drevet i mange år, har en privat driver tatt grep. Så fantastisk at de eldre kan få ha det trivelig med så enkle, effektive og rimelige virkemidler. Disse to eksemplene bekrefter at ved personlig og kreativ oppfølging, kan de eldre få det veldig godt.

Ikke bare kommunenes ansvar

Jeg tror vi alt for lett legger eldreomsorgen over til et statlig eller kommunalt ansvar. I stedet bør det  være et ansvar vi alle tar. Kommunens håndtering av våre eldre kan være et samarbeid mellom kommunen, barnehagene, skolene og universitetene, i god kombinasjon med frivillighet og familiene til de eldre. Arnt Jerpstad, som også jobber for Livsglede for eldre, spurte meg ”hvor mange eldre kjenner du, som er over 70-80 år ?” Spørsmålet åpnet øynene mine for at jeg faktisk bare kjenner besteforeldrene mine i denne alderen. Hvorfor skal det være sånn? Jeg mener eldre er en ressurs som vi kan ha stor nytte av i mange sammenhenger. Vi trenger dem og de trenger oss. Så det er vinn-vinn! Jeg husker spesielt historietimene om 2.verdenskrig på ungdomsskolen. Det var mye teori og masse årstall å huske. I tillegg var det veldig fjernt, og dermed ble det et tungt fag. Hva om vi kunne besøkt et eldresenter eller et sykehjem, og snakket med de eldre som hadde opplevd krigen selv. Vi lærer bedre i praktiske sammenhenger, og det ville vært en glede for eldre å ha noen å snakke med også. Igjen, vinn-vinn!

Lavstatus

I dagens samfunn oppfattes mange av jobbene innen eldreomsorgen som lavstatus yrker.  Dette er et stort problem da det er for få som velger å ta utdannelse innen omsorgsyrkene. Dette gjør at det blir et stort gap mellom behov og tilgang på kompetente personer, og at det er vanskelig holde på de fagutdannede på grunn av statusen og tøffe arbeidsforhold. Ifølge Statsminister Erna Solberg er det 34.000 ufaglærte i eldreomsorgen. Jeg finner det merkelig at vi fortsatt er i den situasjon at statsministeren etterspør kompetansen og oversikten over behov i de  enkelte kommune. Dette burde være basiskrav som forlengst var satt på dagsorden av våre folkevalgte. Personlig synes jeg det blir for mye politikerprat i valgkamper uten at fremskrittene er betydelige. Hvor mange ganger hører vi ikke at samtlige partiledere ramser opp sine prioriteter, hvorav helse og omsorg alltid er nevnt. Erna Solberg sier at det vil stilles større krav til kommunene for at de har oversikt og kunnskap om hvem som trenger hjelp. For meg er det en selvfølge, men tydeligvis ikke en realitet ennå. Nå bør det i sterkere stilles spørsmål om hvordan ny teknologi og personlig service best kan utvikles parallelt og hvordan ny teknologi kan avhjelpe til å gjøre jobben bedre og skape høyere status i yrket.

Velferdsteknologi

Teknologi vil være sentralt for å øke tryggheten for de eldre og for å skreddersy tilbudet, ifølge Erna Solberg. Teknologi som muliggjør kobling med pasientjournalen vil sikre rett oppfølging av den enkelte. Pleierne sliter med å følge opp og se endringer på pasientene, delvis pga tidspress og delvis pga kompetanse. Jeg ønsker å påvirke at vi raskere tar i bruk ny teknologi, og som allerede nå kan avhjelpe i mange situasjoner. Det kan redusere problemet med manglende oppfølging, manglende kompetanse og manglende tid til hver pasient. Roboter kan sjekke hudendringer, ta blodprøver og måle temperatur, sjekke tykkelse på arm eller ben, automatisere medisinering og måle dette med stor nøyaktighet. Da kan pleierne i stedet bruke mer tid til samtale, til lufteturer og til utvikling.(Forskning.no 9.2.16). Jeg stiller meg spørsmålet om det er i det politiske miljø at mangelen på kunnskap er. Nå må politikerne motivere til at det kobles sammen offentlige, private og frivillige aktører, til betydelige utviklingsløft. Det blir flere eldre og syke, og kostnadene øker. Vi må utvikle og ta i bruk løsninger som effektiviserer og hjelper pleiere, leger, tannleger, fysioterapeuter og andre til å følge opp de eldre. Ved å automatisere mest mulig av rutinearbeidet, vil de faglærte kunne bruke tiden til direkte pleie mer effektivt. Randaberg kommune benytter smarttelefon med tiltakslister for hver enkelt bruker, ifølge fagutvikler Berit Bergsholm Immerstein. Dette effektiviserer deres reiseruter og de tiltak som skal gjøres av hver enkelt pleier. De er medlem av Norwegian Smart Care Cluster, NSCC, som ligger langt fremme i utvikling og bruk av Velferdsteknologi. Dette er spennende, og viser at noen av kommunene er langt fremme.

Oppsummering

Vi lever lenger og det blir derfor stadig flere eldre. For å sikre en god behandling av alle eldre i fremtiden, må Velferdsteknologi tas i bruk innen en rekke områder av eldreomsorgen. Det er veldig ulik utvikling i de enkelte kommuner, og det må derfor stilles sterkere krav til alle kommuner om tidsmessig utvikling. Den automatisering og effektivisering som vi kan se utvikler seg i Randaberg kommune, viser at automatisering og ny teknologi gir en bedre hverdag for pleiere og administrasjonen, og sikrer en riktig oppfølging av hver enkelt. De eldre som vil bo hjemme vil fortsatt trenge personlig pleie og oppfølging. Velferdsteknologi vil også kunne være et viktig komponent for hjemmeboende. Jeg ser da at anvendelse av ny teknologi på noen områder, kombinert med menneskelig omsorg og pleie og økende grad av frivilligheten vil kunne løse dette voksende problemet i fremtiden. Å jobbe med nyvinninger og gode løsninger ved å ta i bruk teknologi, er en spennende utfordring å jobbe med i fremtiden. Kanskje en effektiv løsning kunne vært at alle ungdomsskoler har en fast dag i måneden, hvor det skal gjøres en aktivitet for eldre i bydelen eller nabolaget. Det kan for eksempel være hjelp til hagearbeid, handling, turer, kino eller andre aktiviteter.

I digital markedsføring jobber vi nå med en GOMC konkurranse, der min gruppe skal samarbeide med Livsglede for eldre. Kanskje kan dette være en del av mitt bidrag til å løse problemet.

Hvilket problem ønsker du å løse? Og hvordan påvirker det dine valg de neste årene?

Kilder
http://forskning.no/helse-aldring-sykepleievitenskap-samfunn/2016/02/syke-eldre-far-ikke-den-hjelpen-de-trengergod-nok
https://www.nrk.no/norge/snart-dobbelt-sa-mange-eldre-1.11781574
http://www.aftenposten.no/norge/Manglerudhjemmet-med-pub_-spa-og-restaurant-Plutselig-har-de-ikke-vondt-i-hoften-lenger-603283b.html
https://www.smartcarecluster.no/aktuelt/2016/6/velferdsteknologi-står-høyt-i-randaberg-kommune
Fem tiltak som løfter omsorgen og trygger hverdagen for eldre

 

 

Kan du egentlig Google?

Google Powersearch er et gratiskurs hvor du lærer å øke din digitale kompetanse. Å ha digital kompetanse er viktig for å finne det aktuelle stoffet du leter etter på nett. Det vil derfor være sentralt å vite hvordan søkemotorens egenskaper kan brukes optimalt til å styrke trefflisten best mulig.

”Kan du ikke bare google det?”.  ”Jeg googler det bare jeg”. To setninger jeg hører hver dag, og det er jeg helt sikkert ikke alene om. Men finner du lett det du leter etter? Vet du egentlig hvordan du kan optimalisere søket ditt, og få best resultat på det du ønsker å finne ut av? Verdens største søkemotor, Google har satt opp sin søkemotor på en måte, som gjør at det er flere faktorer som avgjør hva du faktisk får treff på når du søker. Faktorene som er  innblandet er ord i en tekst, metatagger og ord i tittelfelt, for å nevne noen. Google lanserte kurset Google Powersearch, slik at man kan lære hvordan man kan optimalisere sine søk på Google. Gjennom kurset lærer du hvordan Google som en søkemotor fungerer, og hva den reagerer på når du søker. Kurset gikk også gjennom ulike metoder og teknikker for å finne frem til det man ønsker å søke etter.

I dette innlegget vil jeg lære deg noen sentrale steg for at du kan bedre dine søk på Google. Dette vil hjelpe deg å søke mer effektivt, og du vil sikre at du finner det du leter etter. Les videre for tips og triks, som jeg lærte når jeg tok Google Powersearch kurset.

1.Hold det enkelt og bruk beskrivende ord

Når du skal søke på noe i Google, vil ett eller to søkeord gi best og mest omfattende resultater. Det vil også hjelpe å få mer relevant resultater, hvor mer unikt ordet du søker med er. Eksempel på detter er: “kjendisringetoner” og “kjendislyder”. Det først nevnte vil være et bedre søk. Det er likevel viktig at ordet du søker med brukes til vanlig. For bruker du et ord med riktig betydning, men ikke et ord som brukes til vanlig, så kan det hende du ikke finner sidene du leter etter.

2. Filtrere og spesifisere bildesøk

Gjennom denne tjenesten kan du på en enkel måte sortere hvilket innhold som er sentralt for deg. Du kan velge blant fargesøk, størrelse og type bilde. Dette er med på å begrense søkerommet, og dermed kan du lettere finne det du er ute etter. Filtrering er en smart måte for å finne det mest relevante resultatet. I forhold til bloggen, er det veldig relevant for meg å bruke dette når jeg skal finne bilder som er lov å bruke. Dette gjør jeg ved å trykke på ”verktøy”, for så å aktivere ” merket for gjenbruk” innenfor kategorien ”bruksrettigheter”. Slik bryter jeg ikke loven om opphavsrett, som er viktig å overholde i arbeidslivet.

  1. Nøkkelord og rekkefølge

Nøkkelord: Når du skal bruke Google, er det viktig å vite hva det er du skal søke opp. Du må velge de søkeordene som du forventer er brukt på siden du søker etter. Det er godt mulig å tenke seg til hvilke ord personen sannsynligvis bruker i teksten sin, når du søker etter noe helt bestemt. La meg bruke et eksempel hvor du skal finne ut hva en skikkelig god rett het som du spiste i Frankrike. Du husker at den var med reker i olje og med masse hvitløk. Ikke skriv ”Reker i olje og med masse hvitløk”. Søk etter ”reker olje hvitløk”.  Det samme gjelder om du skal finne forklaringer på et symptom du har når du føler deg dårlig. Istedenfor å skrive ”vondt i halsen”, bør du skrive hva det faktisk kan være, som ”forkjølelse”. Det er mer et medisinsk ord, som kan komme opp i en artikkel som kan være nyttig å lese for deg i forhold til ditt behov.

Rekkefølgen: Det er viktig å være fokusert på rekkefølgen nøkkelordene settes i, for det kan gi ulike resultater. For eksempel hvis du skal søke på bilder av en ”spider flower”. Søker du på ”flower spider”, får du mindre relevante treff. Søker du på ”spider flower”, vil det gi deg gode resultater. To like ord, men rekkefølgen får en sentral betydning.

  1. Finne bestemte ord eller test på en side raskt: Ctrl (cmd) + f

For å effektivisere dine søk, er dette en funksjon som er veldig fin å benytte. Den kan brukes de fleste steder og har få begrensinger. Ett unntak er dersom teksten du finner via Google er screenshottet- Da kan det være vanskelig å få nytte av denne funksjonen. For å effektivisere lesingen min, benytter jeg denne funksjonen når jeg vil finne ut akkurat hvor det står om temaet mitt i en lang tekst. Jeg bruker funksjonen også til å finne tilbake til tidligere artikler jeg har lest om. Fremgangsmåten er at du først holder inne knappen Ctrl (cmd på mac), for så å trykke på F. Da får du opp et søkefelt i høyre hjørne. Hvis du for eksempel søker på ”Trump” inne på vg.no, så kan du se i søkefeltet ditt hvor mange treff du får på det ordet. For å se alle treffene trykker du ”enter”. Søkehastigheten din vil øke med hele 12 %.

  1. Søke med bilder

Har du ett bestemt bilde som du ønsker mer informasjon om, for eksempel vite hvor det var hentet fra uten å kjenne navnet på objektet, så har Google en god funksjon som kan hjelpe deg. Gjennom Google kan du søke med bildet. Det du gjør er først å åpne google.com. Så velger du ”bilder” øverst til høyre ( se første skjermbildet under). Deretter velger du bildet du ønsker å søke med. Dra det fra din maskin og over til søkefeltet i Google bilder ( se andre skjermbildet under). Du kan også bare laste inn bildet eller søke med nettadressen til bildet. Google søker etter bilder som matcher ditt bilde, slik at du får informasjon om bildet ditt.

  1. Eliminering av ord

En annen funksjon er at Google gir deg mulighet til å eliminere ord fra sidene som matcher det du søker på. Ønsker du å finne en oppskrift på kake uten smør kan du skrive kake–smør. Du setter inn et minustegn for det du ikke vil ha med i søket ditt. Det er viktig at det ikke er noen mellomrom mellom ordene og minustegnet.

  1. Spesialtegn

Det er viktig å tenke på hvilke tegn man bruker når man søker, for det er flere tegn som ikke Google reagerer på. ¶, £, €, ©, ®, ÷, §, %, (), @, ? og ! er tegn som Google ignorer. Google tar heller ikke hensyn til store eller små bokstaver i søkefeltet. Det er det samme om du skriver London eller london. Det er allikevel noen spesialtegn som søkemotoren reagerer på, eksempelvis $ og #. De kan benyttes og vil ha betydning for søket ditt.

 

Det finnes flere tips og triks enn de jeg har nevnt nå, men jeg har tatt for meg noen som jeg mener aktivt kan hjelpe deg til å bli en bedre ”googler”. Hvis du vil lære enda mer, og teste deg selv med ulike oppgaver, anbefaler jeg deg å ta dette kurset til Google. Bare trykk her. Kurset er en unik mulighet til å optimalisere søk, så du finner den informasjonen du leter etter. I tillegg vil det du lærer være viktig for bedrifter som vil øke sin synlighet. Det er avgjørende at bedrifter vet hvordan potensielle kunder søker på Google, slik at de kan være mest mulig synlig for deg.

Var noe av dette nytt for deg? Hva er ditt mest brukte Google-triks når du skal søke?

Kilder:

http://www.krokan.com/arne/2016/01/25/bloggoppgave-om-hvordan-soke-smartest-mulig-pa-google/

http://www.powersearchingwithgoogle.com

 

 

Hvorfor bruke Business Modell Canvas?

Hva er en forretningsmodell?

Det er i dag like viktig å ha en god ide, som en god forretningsmodell. Det finnes ikke en spesifikk definisjon på hva en forretningsmodell er. Innovasjon Norge forklarer det som: ”forretningsmodellen er hvordan bedriften skal gjennomføre det i praksis”. Weill og Vitale ( 2001) definerer at valget av forretningsmodell er et strategisk valg, og burde inneholde ulike roller og beskrivelser av relasjoner mellom virksomhetens kunder, konsumenter, allierte og leverandører. Hvis du har en ide som du skal bringe inn på markedet, er hele forretningsløpet viktig å tenke igjennom. Det vil si at du trenger å lage deg en forretningsmodell.

Hvordan skal man gå frem?

Innovasjon Norge mener følgende må med i din forretningsmodell:
– Hva skal du levere?
– Hvem er kunden?
– Hvem er venner og konkurrenter?
– Hvordan skal du selge?
– Hvordan skal du ta betalt?
– Hvordan skal du levere?
Det er sentralt å ha en forretningsmodell, spesielt om du har behov for finansiering eller annen form for støtte. Bankene, investorene og offentlige støttespillere vil kreve at denne er godt vurdert. Derfor skal jeg gå nærmere inn på en form for forretningsmodell; Business Modell Canvas.

Hva er Business Modell Canvas?

Business Modell Canvas er en mal for å lettere forstå din forretningsmodell, fylle eventuelle gap og skape verdifulle løsninger for din egen bedrift. Modellen er i aktivt bruk i flere praktiske sammenhenger, og er en modell som Innovasjon Norge anbefaler. På Arne Krokan sin blogg beskriver han Business Model Canvas slik: ”angir et antall dimensjoner du bør ta hensyn til når du skal etablere en virksomhet”. Dette verktøyet består av 9 sentrale byggeklosser, som skal gjøre planleggingen mer strategisk og oversiktlig. I hvert trinn er det om å gjøre å finne ut hvordan man kan skape større verdi enn sine konkurrenter. Gjennom modellen vil man oppdage nye muligheter og det kan gi din bedrift konkurransefortrinn.

Hvis vi ser på bildet under, er modellen strukturert gjennom en mal for hvordan den kan settes opp. Det vil være sentralt å vurdere og diskutere forretningsmodellen flere ganger med eksterne eller med sentrale medarbeidere. I følge Innovasjon Norge, vil dette gi en bedre mulighet for å skape en bedrift som er lønnsom, gjennom at man kartlegger for styrker og svakheter med din valgte modell.

Modellen kan settes opp slik:

Hva går de 9 nivåene ut på?

1. Kunde segmentet: Hvem er mine kunder og hvilket behov skal jeg dekke?
2. Verdiskapning: Hvordan kaprer du verdier i de ulike segmentene? Det vil være viktig å vite hva som skaper verdi for kunden, og hvordan du kan løse deres problem bedre enn konkurrentene gjennom ditt produkt eller din tjeneste.
3. Kanaler: På hvilken måte skal du kommunisere dine verdier til kundene? Eks, Google Adwords. Viktig å kommunisere gjennom riktige kanaler slik at man når ut til målgruppen.
4. Kunderelasjon: Hvordan er relasjonen eller forholdet mellom deg og dine kunder?
5. Inntektsstrøm: Hvordan tjener vår bedrift penger?
6. Nøkkel ressurser: Hvilke ressurser trenger du for å produsere noe som har verdi for ditt segment? Hva trenger du rett og slett for å gjøre det bra?
7. Nøkkel aktiviteter: Hva må gjøres for å kunne levere og at modellen skal fungere i sin helhet? Lettere sagt: hva er de viktigste aktivitetene i bedriften for at forretningsmodellen skal overleve?
8. Nøkkel partnere: Hvilke andre er du avhengig av for å kunne oppfylle verdiløftet og få forretningsmodellen til å gå rundt? Hvem er dine leverandører og hvem er verdifulle samarbeidspartnere? Hvilke aktiviteter skal leverandørene gjøre for å hjelpe vår bedrift? Det kan være for å eksempel minke risikoen eller skaffe seg ressurser.
9. Kostnadsstruktur: Hvilke kostnader oppstår? Kostnadsstrukturen omfatter alle kostnadene som må til for å drive forretningsmodellen. Det er blant annet driftskostnader og lønninger.

Det er viktig at forretningsmodellen endres når det kommer ny kunnskap. Man må grundig vurdere og oppdatere sin forretningsmodell kontinuerlig. Ser vi på bildet av hvordan man kan stille opp Business Model Canvas, er de 9 punktene typisk laget for innovasjoner. Overgangen fra fysiske tjenester til digitale tjenester fører til at nye krav som ikke dekkes gjennom Business Model Canvas. Innenfor den digitale økonomien er det spesielt to punkter som er viktig, nemlig transaksjonskostnader og nettverkseffekter.

10. Nettverkseffekter: Hvordan kan bedriften skape nettverkseffekter?
11. Transaksjonskostnader: Hvordan kan vi senke transaksjonskostnadene mest mulig for våre kunder?


Hvorfor har nettopp denne modellen blitt så populær?

BMC er en modell som er enkel og håndterlig. Dette verktøyet gjør det lett å visualisere et forslag og utvikle den forretningsideen du har som grunnlag. Den vil gi en grundig analyse, slik at det blir lettere å se eventuelle utfordringer virksomheten vil møte og mulige måter å håndtere dette på. En annen ting som gjør modellen så populær, er at den består kun av et lerret. Det gjør at du har god oversikt og gir deg mulighet til å jobbe kreativt med modellen.

Alex Osterwalder var en av grunnleggerne av siden Strategyzer. Der står det at modellen er lastet ned over 5 millioner ganger fra deres webside. De har laget en visuell undersøkelse for hvorfor denne modellen skaper så høy verdi for brukerne;


Svarene de fikk fortalte at modellen tilrettela for en bra måte å jobbe på, både når det gjaldt samarbeid, struktur, strategi og utvikling av ide. Dette skapte stor verdi for brukerne. I tillegg var den praktisk og bra visuelt fremstilt, som ledet til gode diskusjoner i gruppene. Bedre ideer kom på bordet, gjennom bedre strategiske samtaler og et felles språk.

Har du prøvd dette verktøyet eller kunne tenke deg å bruke den?

Kilder:
http://blog.strategyzer.com/posts/2015/2/9/why-and-how-organizations-around-the-world-apply-the-business-model-canvas

http://www.krokan.com/arne/2016/01/21/skriv-et-blogginnlegg-om-business-model-canvas/

http://alexosterwalder.com

http://blog.strategyzer.com/posts/2015/2/9/why-and-how-organizations-around-the-world-apply-the-business-model-canvas

http://www.innovasjonnorge.no/no/grunder/ideutvikling/slik-lager-du-en-forretningsmodell/

Musikk: Fra et livefenomen til streaming

Musikkindustrien har vært gjennom en dramatisk utvikling fra 1700-tallet, hvor musikken startet som et live-fenomen, og ble opplevd kun sammen de som fremførte musikken. Komponistens verk ble fremført som en tjeneste. Gjennom den teknologiske utviklingen, ble musikken senere levert som et produkt via Fonografen, LP-platene, radioen, CDer og MP3-spillere. Helt frem til i dag hvor musikk i økende grad er en digital strømmetjeneste. Vi ser at både måten vi kjøper og konsumerer musikken på, har endret seg som følge av ny teknologi. Musikken har utviklet seg med det digitale samfunnet som vi lever i, og er et resultat av internett og digitalisering. Mulighetene og tilgjengeligheten har blitt noe helt annet, samtidig som teknologiutviklingen løpende har utfordret musikkbransjens forretningsmodeller, både organisatorisk og økonomisk.

Dette innlegget vil ta for seg musikkens utvikling med fokus på den siste tids endringer, fra bransjens kontrollerte produktmodell til de globale strømmetjenestene. Hvordan oppstod den globale musikkstrømmingen og hva er utfordringene til musikkbransjen som resultat av digitaliseringen?

Musikkens utvikling, fra Mozart til streaming

Musikkens tilgjengelighet og uendelige utvalg av artister, gjør det å høre på musikk så enkelt, bekvemt og billig i dag. Jeg kan lytte til musikk hvor og når jeg vil, enten det er gjennom en datamaskin, nettbrett eller smarttelefon. En betaling på 99 kr i måneden til Spotify gir meg tilgang til hele musikkbiblioteket med over 10 millioner musikkspor til enhver tid. Dette er en pris jeg mer enn gjerne betaler, for å kunne låne musikk.

I 2017 er du ikke lenger avhengig å måtte reise til selve fremføringen av Mozarts musikk, du kan få den på øret på vei til skolen. På Mozarts tid ble musikken levert som en tjeneste. Dette gjorde at musikken var lite tilgjengelig. Musikken var for overklassen og det var derfor ingen allemannseie.

Musikkbransjen har hatt flere økonomiske utfordringer som følge av ny teknologi. Radioen, det første massemedium, endret musikken fra å være et privat gode til et kollektivt gode. Da måtte musikkindustrien finne nye måter å tjene penger på. Når en ser tilbake, var faktisk radioen det første mediet som kunne flytte musikken uten et fysisk medium. Gjennom 1900-tallet utgjorde radioen, sammen med fysiske medier som LP-plater, kassetter og CDer, de viktigste mediene for distribusjon av musikk.

Fildeling, en ny utfordring for musikkbransjen

I 1999 ble tjenesten Napster introdusert. Det var en revolusjonerende teknologi, som var starten på spredning gjennom fildeling. Tjenesten gjorde det lett å finne musikken man ønsket, og alt var tilgjengelig på en server. Napster ble imidlertid stengt fordi de manglet rettigheter til den musikken de distribuerte. Men teknologien fikk ringvirkninger. I kjølvannet kom P2P-tjenestene, som preget musikkbransjen sterkt i denne perioden. Dette var tjenester som også var koblet opp til en server som Napster, men i tillegg var de også koblet til brukerne i P2P nettverket. Et godt og kjent eksempel er svenske The Pirate Bay. En slik tjeneste hadde en større ødeleggelse på musikkbransjen enn Napster. Hovedgrunnen var at det var nesten umulig for musikkbransjen å sikre rettighetene sine, fordi tjenestene ble flyttet mellom land med ulike juridiske praksiser. Arne Krokan skriver om at så lite som 37 % av musikken som ble spilt i USA i 2009, var betalt for. Musikkbransjen sloss imot utviklingen. Men låtskriveren John Perry Barlow fra The Greatful Dead utfordret sin egen bransje. Han uttalte at fildeling ikke bare har en negativ side, for han så den fantastiske spredningseffekten som teknologien muliggjør. Peer to peer teknologien bidrar til kjennskap som artistene trenger.(Krokan 2015, 17-18).

Apple og Spotify

Apples lansering av iTunes i 2001 endret forretningsmodellen til musikkbransjen betydelig. Apple gjorde at man kunne kjøpe akkurat den låten man ønsket, for så å knytte låten til sin iPod. Dette var i mine øyne en helt ny og genial utvikling, som ga meg tilgang til enkeltlåter mot en rimelig pris. Enda enklere ble det i 2008. Da kom Spotify med en helt ny strømmetjeneste. Gjennom tjenesten kan du leie tilgang til musikk. Det vil si at selv om du betaler en månedspris, eier du ingenting. (Krokan 2015, 45-46). Helt ifra Napster og Apples første lanseringer har måten musikk blir lyttet til og kjøpt på, endret seg i et tempo som har krevd store omstillinger i musikkindustrien. Kjøp av enkelte låter har endret seg til kjøp av hele musikkbibliotek. For meg er det et univers av musikk som er blitt tilgjengelig, til alle tider på døgnet, uansett hvor jeg befinner meg, til og med uten nettforbindelse.

Fra nedgang til oppgang

I nærmere 10-15 år har musikkindustrien hatt en sammenhengende nedgang på salget. Napster og P2P tjenester har blitt kreditert mye av skylden for dette. Salg av plater, CD-er og mp3-filer har hatt en klar, synkende trend. I tillegg har jeg erfart at det har vært mye tilgjengelig piratkopiert musikk. Men er det lys i tunellen?

Takket være Spotify og flere andre strømmetjenester, er utviklingen i dag at stadig flere abonnerer på strømmetjenester. 2015 ble det første året på mer enn i 10-15 år hvor veksten i bransjen igjen er kommet tilbake. Selv om veksten anslås bare til 3,2%, er det en gledelig utvikling for bransjen. IFPI, som representerer norske og internasjonale plateselskaper, beskriver i sin 2016-rapport at for første gang er digitalt salg større enn fysisk salg. Men selv om musikk konsumeres mer enn noen gang tidligere, speiles ikke denne økningen i inntektene til artistene og plateselskapene på samme måte som tidligere. Men musikkindustrien er i full gang med å omstille seg til strømmingens tidsalder. Et spørsmål er om musikkbransjen vil endres til at artistene vil knytte seg mot strømmeleverandørene som sine nye “plateselskaper”?

Artister mot strømmen

Det har kommet flere nye forretningsmodeller i musikkbransjen. At musikken har endret seg fra å være en privat til en kollektiv god, har gitt noen ulemper sett fra artistene sin side. Makten har i større grad gått fra å være hos artistene og plateselskapene til musikkdistributørene. Pop-artisten Taylor Swift har reagert sterkt på strømming, fildeling og piratkopiering. Hun argumenterte i The Wall Street Journal at antall solgte album har gått betraktelig ned etter at strømmetjenestene ble lansert. Og Swift, med flere, har derfor valgt å boikotte Spotify. På listen følger også Kanye West, Beyonce og Coldplay. De har valgt å ikke tillate strømming av sine nye låter, for heller å øke det fysiske CD- salget.

Min bruk av musikktjenester på nett

Selv benytter jeg meg av Spotify daglig. I tillegg bruker jeg Youtube, SoundCloud og HypeMaschine til avspilling av musikk. Til sammen gir dette meg tilgang til all den musikk jeg ønsker å lytte på; raskt, billig og effektivt. Som vår foreleser Arne Kroken har presentert, handler den digitale økonomien i bunn og grunn om to ting. Det ene er å hele tiden prøve å senke transaksjonskostnader for brukerne, og det andre er nettverkseffektene som skaper en delingsøkonomi. Det er nettopp her Spotify er veldig gode og tar kaka! Og her har de også vunnet meg.

Til slutt, hvordan blir musikken i fremtiden?

Musikken blir lyttet i ulike sammenhenger, på konserter, på treninger, fest og ikke minst når man er alene. Musikken er en stor del av vår hverdag, og kan synes å få en enda større del av livet vårt i fremtiden, både pga pris, tilgjengelighet og innhold. Spørsmålet er om det er Spotify som blir herskende. Eller vil teknologiledere som Facebook og Google trekke dette til nye høyder? Hvis Facebook går for fullt inn med strømmetjenester, vil de ha et enormt potensiale. Det er ingen andre virksomheter som har så stort nettverk av informasjon om sine brukere, deres venner, og venners venner. Dette gjør at Facebook lettere kan måle behov og interesse gjennom anbefalings-algoritmer enn andre strømmetjenester som finnes allerede i dag. Facebook vil da kunne åpne opp for en større delingskultur, og vil ha en høyere treffsikkerhet gjennom musikken til kunden. Vil det medvirke til at vi endrer måte vi hører musikk på i fremtiden? I en film som heter HER, har forfatteren Theodore forelsket seg i sin robot. Denne har han anskaffet for at den skal skaffe han alt. Kanskje musikken blir sånn i fremtiden? At roboten kan kjenne hvilket humør du er i, eller du bare kan si hva du vil lytte til, så finner den musikken til deg! Stor endringer vil fortsette å komme, både innen musikktjenester og innen distribusjon. Hva tror du de neste store utfordringene for musikkbransjen?


Skjermbilde fra filmen, “HER”.

Kilder:
Arne Krokan, 2015 “Det friksjonsfrie samfunn”.
https://no.wikipedia.org/wiki/Peer-to-peer
http://www.vg.no/rampelys/musikk/hollywood/swift-fortsetter-kampen-mot-spotfiy/a/23335033/
https://www.nrk.no/kultur/30-ar-med-cd-plater-1.8342228
http://historienet.no/teknikk/oppfinnelser/platespilleren-hvor-gammel-er-den
http://www.wsj.com/articles/for-taylor-swift-the-future-of-music-is-a-love-story-1404763219
http://www.imdb.com/title/tt1798709/
http://www.ifpi.org/news/IFPI-GLOBAL-MUSIC-REPORT-2016

Den 4. industrielle revolusjon, er du klar?

Vi står ved inngangen til den 4. industrielle revolusjon, som omhandler ny produksjonsteknologi og kunstig intelligens. I første forelesning satte Arne Krokan fokus på teknologien som endrer samfunnet innen stadig nye områder og i langt større tempo enn noen gang tidligere. Det påstås at teknologien vil endre samfunnet mer de 10 neste årene, enn hva vi har sett de siste 100 årene. Denne utviklingen vil blant annet innebære fundamentale endringer for organisasjoner, og vi kan allerede se store endringer på arbeidsmarkedet som konsekvens av ny teknologi. Hele 33% av alle norske arbeidsplasser kan bli automatisert i løpet av de neste tiårene. I hvilken grad vil vi klare å utnytte teknologien samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser?

Utviklingen i arbeidslivet

Tar vi for oss arbeidslivet vil vi innenfor flere bransjer se reelle endringer som følge av den teknologiske utviklingen. Automatisert biler er nå kommet til nivå 2, som er delvis automatisering. Nivå 5 som er full automatisering, er forventet å bli en realitet om 3-5 år. Dette vil over tid kunne vesentlig endre jobber som for eksempel innen taxi- og varetransportnæringen. Det er rimelig å anta at robotene vil få en betydelig rolle i industriproduksjonen i løpet av de neste 10-20 årene.

Et spennende resultat ved bruk av roboter, 3D- printere og digitalisering, er at det kan gi høykostlandet Norge en sterk posisjon i forhold til lavkostland. Dette vil i sum kunne flytte mye produksjon tilbake til Norge. Får vi se mer av ”Made in Norway” lapper? Skal norsk industri lykkes med å vinne en dominerende posisjon ved bruk av ny teknologi, vil det kreve et aktivt samspill mellom forskning, industri og myndigheter. Jeg tror at ny teknologi bare er én del av utfordringen for arbeidsplassene. Myndighetenes handlingsevne vil også være av avgjørende viktighet. Og jeg stiller meg spørsmålet om vi er godt nok forberedt til dette?

Ser vi på hvordan arbeidsplasser har blitt stadig mer automatisert og digitalisert, kan vi si at vi ikke lenger bare er ved inngangen til den 4. Industrielle revolusjon, men på god vei inn i den. Det blir viktig at vi tilegner oss ny kunnskap og læres opp til nye teknologiske ferdigheter for å henge med i utviklingen, snakket Jonas Gahr Støre om. Nye jobber og arbeidsmetoder kommer samtidig som mange av dagens jobber vil forsvinne i løpet av kort tid.


Men hvordan kan man sikre at alle får denne kompetansen og ferdighetene?

Det påstås at innen 20 år vil halvparten av jobbene være erstattet av maskiner, og at én robot alene kan erstatte 40 ansatte i en bank. Videre forventes det at arbeidstakere med lav utdanning blir taperne, og høyere utdanning og videreutdanning blir nøkkelen til å sikre seg gode jobber. En risiko er da klasseskiller gjennom kompetansen og ferdighetene som kreves. Det vil derfor være viktig å få denne kunnskapen og teknologiske ferdigheter inn i utdanningsprogrammer og for de som allerede er ute i arbeidslivet må også læres opp.

Innovasjon og utvikling blir viktigere og viktigere for organisasjoner for å kunne forberede seg på den raskt voksende teknologiske utviklingen. I Norge er vi flinke til å utnytte og bruke teknologien, men vi er dårlig på å skape og innovere ny teknologi. Dette må vi bli flinkere på!

 Alle blir påvirket

I tur og orden kan vi se for oss at den nye teknologien vil påvirke alle næringer og de fleste funksjoner. Seniorforsker Vegar Kolbjørnsrud påpeker at roboter i fremtiden vil sitte i ledergruppene til ulike bedrifter, så ikke bare småjobber vil bli tatt over. I dag kan vi allerede lese om ett av Norges største IT-selskaper tar roboter i bruk i ledergruppen.

Men samtidig som vi ser at roboter og automatisering tar over flere av jobber som er før gjort av mennesker, må vi på et vis greie å skape nye arbeidsplasser. Det påstås at 60 % av infrastrukturen vi vil bruke de neste 40 årene ikke er funnet opp enda. Vi må med andre ord forvente endring, og vi må være innvative for å få den til å skje nå.

 “60% of the best jobs in the next ten years haven’t been invented yet”. – Thomas Frey

Sannsynligvis er det ikke Teslaer og elektriske personbiler som vil frakte oss, men andre ting. Bill Gates sier:

“We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten. Don’t let yourself be lulled into inaction”. – Bill gates 

Vi overvurderer det teknologiske fremskrittet gjort over to år, men vi undervurderer hva som kan skje i løpet av ti. Basert på de to sitatene ovenfor, vet vi antakeligvis lite om fremtiden, men vi vet såpass at jeg tror både utdanning og arbeidsliv vil bli påvirket drastisk – både på et personlig plan, og på leder- og organisasjonsnivå. Teknologiske nyvinninger vil kreve langt mer tilpasningsdyktige ansatte, samt ledere som klarer å omstille organisasjonen på et nytt nivå. Og selv om vi står overfor store skifter, vil utdanning og kontinuerlig trening innad i organisasjoner stå sentralt i vår evne til å utnytte ny teknologi.


Nye arbeidsplasser?

Frey sitt sitat betyr at vi ikke konkret kan si hvor nye arbeidsplasser vil oppstå, og hva de vil innebære. Men kombinasjonen av nye arbeidsplasser gjennom nye yrker vil være en løsning på mye av vår teknologiske skepsis. Innen medisin og helse vil det kunne utvikles helt nye yrker inn mot bioprinting og kloning av kroppsdeler. Til nå er det meste av erstatninger for kroppsdeler produsert i plast og metall. Fremtiden kan bringe oss printing av levende vev. Dette igjen kan føre til printing av alle kroppens vitale organer. Vil vi da selv gå inn mot evig liv som en programmert sammensatt robot?

Styring og programmering av roboter vil kunne utgjøre en stor yrkesgruppe. Menneskets hjerne vil raskt bli utfordret gjennom at roboter vil løse stadig flere av oppgavene selv, inklusive å styre og programmere seg selv og andre. Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke sier i et intervju i Vest24 at vi har for stort fokus på å forske på ting. Hun har satt fokus på forskning på nye forretningsmodeller innen tjenesteyting sammen med forskningssenteret CSI ved Norges Handelshøyskole (NHH). Her vil blant annet innovasjon og utvikling av kundeopplevelser stå sentralt i utviklingen av nye arbeidsplasser.

Er fremtiden preget av arbeidsledighet? Mange vil vel svare ”forhåpentligvis ikke!”. Det er veldig vagt. Men for å kunne svare et tydelig nei, må myndighetene gå sammen med forskning og organisasjoner for å sette innovasjon tydelig på dagsorden for å skape nye arbeidsplasser. En ting er sikkert, teknologi endrer hvordan vi lever og endringene skjer fortere enn noen gang. Vi må greie å holde følge! Så spørsmålet er da, er du klar?

 

Kilder

Forelesning til Arne Krokan
http://e24.no/digital/fremtidens-arbeidsliv/fremtidens-arbeidsliv-halvparten-av-dagens-jobber-kan-bli-erstattet-av-maskiner-innen-20-aar/23248221
http://www.computerworld.com/article/2521888/app-development/intel–chips-in-brains-will-control-computers-by-2020.html
http://www.dn.no/nyheter/2016/12/11/2044/Arbeidsliv/en-robot-kan-erstatte-40-ansatte
http://www.dn.no/nyheter/2017/01/17/0852/Politikk/sammen-i-robotfrykten
http://www.tu.no/artikler/her-er-den-nye-selvkjorende-google-bilen/366673
http://www.dn.no/grunder/2015/12/06/2052/Arbeidsliv/roboter-fr-lederambisjoner
http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/278298?_ts=15724bf6ab8.
https://teknologiradet.no/norge-2030/rapport-made-in-norway-pa-nytt/
http://www.dn.no/nyheter/2017/01/17/0852/Politikk/sammen-i-robotfrykten
https://www.abelia.no/om-Abelia/presserom/kommentarer/det-digitale-klasseskillet-og-fremtidens-arbeidsmarked/
http://www.cw.no/artikkel/norge-darlig-pa-innovasjon
http://www.dn.no/grunder/2015/12/06/2052/Arbeidsliv/roboter-fr-lederambisjoner
http://www.aftenposten.no/okonomi/Snart-kan-vi-lage-levende-organer-med-3-D-printer-584587b.html
http://www.vest24.no/nyheter/teknologi/norges-handelshoyskole/tror-ny-teknologi-vil-skape-nye-arbeidsplasser/s/5-82-36096
https://www.brainyquote.com/quotes/quotes/b/billgates404193.html

 

3.januar 2017: Ut av komfortsonen

Hei og velkommen til sirirydningen.com!

Jeg heter Siri og er 21 år. Jeg er nå halvveis til min Bachelorgrad i Markedsføring og merkevareledelse på Høyskolen Kristiania i Oslo. Dette semesteret (våren 2017) skal jeg spesialisere meg i Digital Markedsføring (heretter DM). Jeg har sett frem til dette veldig lenge, og er derfor ekstremt motivert til semesterstart! Kanskje er det innenfor dette faget drømmejobben min ligger?

Denne bloggen er startet i forbindelse med fordypningen jeg skal ta i DM. Jeg har fulgt flere blogger over en tid, men aldri trodd jeg kom til å lage min egen en dag. Dette er definitivt utenfor min komfortsone, men etterhvert som jeg nå setter opp bloggen ser jeg hvor mye potensiale som ligger i en blogg. Jeg ser på det som positivt å gå ut av sin trygge sone og utfordre seg selv!

Innleggene mine vil hovedsakelig være ulike studieoppgaver. I tillegg kommer jeg til å skrive om andre relevante temaer som jeg finner interessant og spennende. I min blogg vil jeg blant annet dele kunnskap og erfaringer som jeg får i DM og mulighetene som ligger fremme ved å bruke dette riktig og effektivt. Det er forutsett at den teknologiske utviklingen vil være større de neste 10 årene enn det vi har sett og opplevd de siste 100 årene. Med tanke på alt av teknologi som har blitt tatt i bruk i denne perioden, er det ganske utrolig å tenke på. Det blir spennende å lære mer om DM sin stadig større betydning og utvikling.

Jeg ser frem til all kunnskap jeg vil få, og håper også det vil være inspirerende og gøy for deg å følge med på. Ta gjerne kontakt om det skulle være noe!

Etter første forelesning i DM ble vi oppfordret til å lage en video av oss selv. Jeg tok utfordringen og lagde en kort videosnutt om hva jeg studerer!