Bli flinkere til å strategisk slurve!

Klassen fikk besøk av Carl Størmer, som hadde en inspirerende gjesteforelesning om jobb og kunst som strategi. Han har tidligere jobbet som markedssjef for Norwegian. Nå er han eier og grunder av Jazzcode, som baserer seg på hans erfaringer rundt kunst, kommers og kriser.  Kombinasjonen av kunst og business står sentralt i hans filosofi. Størmer startet forelesningen med å gjenta en setning flere ganger ”det er bedre å være godt forberedt enn å legge en plan”. Etter forelesningen satt jeg igjen med mange nye tenkemåter og prinsipper som jeg fant spennende. Det vil jeg dele i dette innlegget.

Studentoppgave: Hvilken oppgave kan jeg gjøre som lærer meg noe jeg har lyst til å lære?

Bra å slurve!

Jeg måtte lese ovennevnte spørsmål flere ganger, før jeg virkelig forsto setningens mening. Når jeg tenkte gjennom dette litt videre, kom jeg på noe Størmer påpekte i timen; ”det er bra å slurve”. Det traff meg veldig, for dette er noe jeg sliter med å greie. Spesielt med denne bloggen er det vanskelig å bli fornøyd med det jeg skriver og få til å publisere innleggene. Det kan kanskje høres rart ut at slurv kan være bra, men skal jeg kunne holde følge, må jeg greie å produsere innlegg og holde tempoet og flyten oppe. Den indre perfeksjonist må senke kravene og tenke at ikke alt må være 100 % perfekt. Gjennom å ha denne tankegangen gående, kan man få mer tid til å eksperimentere og til slutt bli fornøyd med å ikke levere 100 % hver gang. For hvem bestemmer hva som er godt nok?  Mitt syn på detaljer bør legges til siden, og jeg må heller fokusere på det store bildet. Dette bildet representerer det som er viktigst dette semesteret, nemlig ny kunnskap og tørre å ta utfordringene vi får fra foreleserne. Effectiveness vs. Efficiency: det handler om å gjøre de riktige tingene, fremfor å gjøre tingene riktig. Jeg tar med meg utforingen fra Størmer med å slurve mer, men jeg tror jeg kommer til å kjenne på det som en utfordring som vil være litt ubehagelig. Jeg liker jo å være 100 % fornøyd.

The power of niceness  

Det er vanskelig å trykke på ”publiser” knappen, for hva kommer folk til å tenke om innlegget, er det bra nok? Jeg er jo ikke 100 % fornøyd!? Disse tankene deler jeg sikkert med flere. Den indre debatten som sliter deg ut i beslutningsfasen din. Prinsippet om ” The power of niceness” ble nevnt av Størmer i forelesningen. Han påpekte at vi må ”booste” hverandre, gjennom å skrive kommentarer på blogginnleggene, dele, like og hjelpe hverandre. Dette skal ikke gjøres for å forvente å få noe tilbake, tvert imot! Prinsippet går ut på å gjøre noe noen andre vil sette pris på, uten å forvente noe tilbake. Positiv tilbakemelding gir selvtillit og motivasjon, slik at man vil yte bedre og bli inspirert til å jobbe enda hardere.  Oppmerksomhet og anerkjennelse er viktig for mennesker, og det er ikke mye som skal til for å få dette til.

For klassen syns jeg dette prinsippet kan lære oss masse. For vi må se på hverandre som et team som skal samarbeide, som gjør at vi kan få til noe stort sammen! Vi må heie hverandre opp og frem, og ikke fokusere kun på egen perfekthet og vinning. Hele klassen jobber hardt, alle ønsker en jobb, og vi er derfor avhengige av synlighet. Gjennom å jobbe sammen og bruke prinsippet om  ”the power of niceness”, kan vi nå enda lenger.  Heller ”fokuser på å gi, fremfor å oppnå en transaksjon”. Som mitt bidrag til dette prinsippet, vil jeg sette meg mål om å bli flinkere til å kommentere og dele innlegg som både andre i klassen skriver, men også andre innlegg der ute som jeg finner interessante.

Smultring-modellen

”Smultringen” er en modell som Størmer var med på å utvikle sammen med en professor ved Harvard Business School. Modellen tar for seg to sirkler som representerer smultringen. Innerste sirkelen i smultringen representerer din indre dialog. Den sier noe om hvor mye du får med deg ellers i en situasjon. Den indre sirkelen vil vokse helt til den nesten nærmer seg den ytre ringen når det er ting vi ikke har kontroll på eller mestrer helt. Da vil smultringen bli veldig tynn, og det vil være svært vanskelig å få med det som skjer rundt deg. Gjennom din indre dialog jobber du kontinuerlig med å analysere deg selv i ulike kontekster. Hva vil bli ditt neste trekk?

I følge Størmer skal man ikke tenke på hva det neste trekk skal være. I en situasjon man ikke har kontroll på, er et kompass viktigere enn å ha en plan. Uforutsigbarhet og vanskelige situasjoner må heller løses gjennom å tenke på hvordan tidligere erfaringer kan hjelpe deg i den situasjon du er i nå. Du vil se at du kommer til å lære masse mens du handler. Situasjonen vil være forskjellig og gjennom å lære mens man handler vil denne smultringen være i en god balanse. Den balanserer på nok rom for din indre dialog og nok rom for å observere situasjonen.  Slurv må ikke forstås med dårlig, men å gjennomføre ting selv om det ikke er helt perfekt, å evne og tørre å stå for det. Kanskje er det nettopp angsten for ikke å prestere som gjør at jeg til tider kan miste evnen til å se at det allerede er mer enn godt nok det jeg jobber med.. Å ta ting på sparket, lære seg til å improvisere i ulike faser, og være sterkere på prioritering av hva som skal jobbes videre med vil kunne være utrolig viktig. Og øver en på dette, vil det bli en stor lettelse og en evne til å produsere og konkludere raskere. Som å håndtere et uventet spørsmål, en uplanlagt aktivitet eller en hendelse i dagliglivet. Verden går så utrolig fort videre, og en blir ikke husket for det helt perfekte.

Rett og slett ”velg en retning og implementer som et helvete”, som foreleser Karl Philip sier. For når du har valgt noe, har du valgt bort noe annet. Det skaper både begrensninger, samtidig som det åpner for nye muligheter i riktig retning. Jeg velger retningen om å lære mest mulig, og da er det greit å slurve. Det vil både åpne for kreativitet gjennom slurving og eksperimentering. Det er viktig!

Takk, Størmer for ny og god læring! Du er inspirerende og setter i gang mine tankeprosesser. Det er bra å høre at en ting som å slurve kan være bra. 

Hvis du vil lese innlegget Størmer skrev etter forelesningen vår, kan du gjøre det her.