Et problem jeg vil løse

Hva skal du jobbe med når du er ferdig utdannet? Det er et spørsmål som jeg blir stilt ofte av venner og familie, og jeg tenker også mye på det selv. Likevel er det vanskelig å finne et konkret svar på spørsmålet, noe jeg sikkert ikke er alene om! Så er det da egentlig det riktige spørsmålet å stille? Jaime Casap, Chief Ducation Evangelist i Google, mener vi ikke skal spørre unge hva de ønsker å bli når de blir ”store”. Vi skal heller stille spørsmålet om hvilket problem de ønsker å løse. Videre skal vi utfordre de unge med hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og evner de tror de trenger for å løse problemet. Utgangspunktet for dette innlegget vil derfor være om ”et problem jeg ønsker å løse”, som er en utfordring gitt av foreleseren vår, Karl Philip.

Refleksjon rundt oppgaven

I nær fremtid kan vi bli vi nødt til å skape våre egne jobber. Industrisamfunnet, basert på sin organisering med arbeidstakere med rutinemessige oppgaver ved samlebåndet, vil ikke fungere lenger for min generasjon. De mindre kompliserte jobbene vil bli automatisert, mens mange av de mer komplekse jobbene fortsatt vil gjøres med menneskehånd, i følge Carl Størmer. Det blir viktig å finne oppgaver og utfordringer, som er nyskapende og utviklende, og som vil bli løst av mennesker. Det gjør at det blir viktigere og viktigere å følge hva man har interesse for,  for så å bli veldig god i det. Det blir også sentralt å være unik og ta risiko for å nå langt i fremtidig jobb. Problemet jeg ønsker å løse er kanskje ikke jobben jeg vil ende opp med, men jeg mener det er et problem jeg og hele samfunnet burde ta mer ansvar for.

Eldreomsorgen, et problem!

Da vi fikk oppgaven, var det flere problemer som jeg ønsket å løse. Alt fra problemet ved å stå opp tidlig til skolen, til større problemer som å skaffe alle nok rent vann og forhindre sult. Likevel, når jeg skal prioritere ett problem jeg virkelig ønsker å løse har jeg valgt håndteringen av de eldre i samfunnet. Dette mener jeg er løst for dårlig i dag. Det gjelder både friske og syke eldre, både på sykehjem, i omsorgsboliger og eldre som bor hjemme alene. Eldre bør få mer omsorg og støtte. Jeg mener mange av dem er en stor ressurs, som bør engasjeres og involveres så lenge som mulig i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. God tilrettelegging vil sterkt kunne påvirke de eldre nå og i de kommende generasjonene. Oppgavene med de eldre vil øke i omfang og vil i lang tid fremover i all hovedsak utføres av mennesker.


Flere blir eldre

Vi mennesker lever lenger, som igjen fører til at det blir stadig flere eldre. I en rapport fra SSB står det at i 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år i Norge. En konsekvens av dette er at mange flere må jobbe innenfor eldreomsorgen i fremtiden. Derfor må måten vi håndterer våre eldre på, bygges opp med gode rutiner og prosesser, og godt støttet av ny teknologi. Jeg mener at dette må kombineres med personlig omsorg og glede for å sikre de eldre en god alderdom. Silje Solbakken, som er leder for frivillighet og utdanning for Livsglede for eldre, fortalte en rørende historie om en dement mann på et sykehjem, som surret mye rundt på sykehjemmet. Han greide ikke å stå stille. Han forsvant stadig fra rommet sitt og hadde i en lang tid sluttet å snakke. Så fikk sykehjemmet en hund som denne mannen kunne kose med. Da holdt han seg på ett sted, og plutselig begynte han å snakke igjen!  Det viser hvor lite som skal til for å skape det bedre for de eldre, men også hvilken tilstedeværelse som er nødvendig. Et annet eksempel jeg har hørt om, er fra Manglerudhjemmet i Oslo. De har åpnet bar, spa og restaurant for demenspasientene. Til glede for pasientene, og til frustrasjon for enkelte politikere. Etter å ha vært kommunalt drevet i mange år, har en privat driver tatt grep. Så fantastisk at de eldre kan få ha det trivelig med så enkle, effektive og rimelige virkemidler. Disse to eksemplene bekrefter at ved personlig og kreativ oppfølging, kan de eldre få det veldig godt.

Ikke bare kommunenes ansvar

Jeg tror vi alt for lett legger eldreomsorgen over til et statlig eller kommunalt ansvar. I stedet bør det  være et ansvar vi alle tar. Kommunens håndtering av våre eldre kan være et samarbeid mellom kommunen, barnehagene, skolene og universitetene, i god kombinasjon med frivillighet og familiene til de eldre. Arnt Jerpstad, som også jobber for Livsglede for eldre, spurte meg ”hvor mange eldre kjenner du, som er over 70-80 år ?” Spørsmålet åpnet øynene mine for at jeg faktisk bare kjenner besteforeldrene mine i denne alderen. Hvorfor skal det være sånn? Jeg mener eldre er en ressurs som vi kan ha stor nytte av i mange sammenhenger. Vi trenger dem og de trenger oss. Så det er vinn-vinn! Jeg husker spesielt historietimene om 2.verdenskrig på ungdomsskolen. Det var mye teori og masse årstall å huske. I tillegg var det veldig fjernt, og dermed ble det et tungt fag. Hva om vi kunne besøkt et eldresenter eller et sykehjem, og snakket med de eldre som hadde opplevd krigen selv. Vi lærer bedre i praktiske sammenhenger, og det ville vært en glede for eldre å ha noen å snakke med også. Igjen, vinn-vinn!

Lavstatus

I dagens samfunn oppfattes mange av jobbene innen eldreomsorgen som lavstatus yrker.  Dette er et stort problem da det er for få som velger å ta utdannelse innen omsorgsyrkene. Dette gjør at det blir et stort gap mellom behov og tilgang på kompetente personer, og at det er vanskelig holde på de fagutdannede på grunn av statusen og tøffe arbeidsforhold. Ifølge Statsminister Erna Solberg er det 34.000 ufaglærte i eldreomsorgen. Jeg finner det merkelig at vi fortsatt er i den situasjon at statsministeren etterspør kompetansen og oversikten over behov i de  enkelte kommune. Dette burde være basiskrav som forlengst var satt på dagsorden av våre folkevalgte. Personlig synes jeg det blir for mye politikerprat i valgkamper uten at fremskrittene er betydelige. Hvor mange ganger hører vi ikke at samtlige partiledere ramser opp sine prioriteter, hvorav helse og omsorg alltid er nevnt. Erna Solberg sier at det vil stilles større krav til kommunene for at de har oversikt og kunnskap om hvem som trenger hjelp. For meg er det en selvfølge, men tydeligvis ikke en realitet ennå. Nå bør det i sterkere stilles spørsmål om hvordan ny teknologi og personlig service best kan utvikles parallelt og hvordan ny teknologi kan avhjelpe til å gjøre jobben bedre og skape høyere status i yrket.

Velferdsteknologi

Teknologi vil være sentralt for å øke tryggheten for de eldre og for å skreddersy tilbudet, ifølge Erna Solberg. Teknologi som muliggjør kobling med pasientjournalen vil sikre rett oppfølging av den enkelte. Pleierne sliter med å følge opp og se endringer på pasientene, delvis pga tidspress og delvis pga kompetanse. Jeg ønsker å påvirke at vi raskere tar i bruk ny teknologi, og som allerede nå kan avhjelpe i mange situasjoner. Det kan redusere problemet med manglende oppfølging, manglende kompetanse og manglende tid til hver pasient. Roboter kan sjekke hudendringer, ta blodprøver og måle temperatur, sjekke tykkelse på arm eller ben, automatisere medisinering og måle dette med stor nøyaktighet. Da kan pleierne i stedet bruke mer tid til samtale, til lufteturer og til utvikling.(Forskning.no 9.2.16). Jeg stiller meg spørsmålet om det er i det politiske miljø at mangelen på kunnskap er. Nå må politikerne motivere til at det kobles sammen offentlige, private og frivillige aktører, til betydelige utviklingsløft. Det blir flere eldre og syke, og kostnadene øker. Vi må utvikle og ta i bruk løsninger som effektiviserer og hjelper pleiere, leger, tannleger, fysioterapeuter og andre til å følge opp de eldre. Ved å automatisere mest mulig av rutinearbeidet, vil de faglærte kunne bruke tiden til direkte pleie mer effektivt. Randaberg kommune benytter smarttelefon med tiltakslister for hver enkelt bruker, ifølge fagutvikler Berit Bergsholm Immerstein. Dette effektiviserer deres reiseruter og de tiltak som skal gjøres av hver enkelt pleier. De er medlem av Norwegian Smart Care Cluster, NSCC, som ligger langt fremme i utvikling og bruk av Velferdsteknologi. Dette er spennende, og viser at noen av kommunene er langt fremme.

Oppsummering

Vi lever lenger og det blir derfor stadig flere eldre. For å sikre en god behandling av alle eldre i fremtiden, må Velferdsteknologi tas i bruk innen en rekke områder av eldreomsorgen. Det er veldig ulik utvikling i de enkelte kommuner, og det må derfor stilles sterkere krav til alle kommuner om tidsmessig utvikling. Den automatisering og effektivisering som vi kan se utvikler seg i Randaberg kommune, viser at automatisering og ny teknologi gir en bedre hverdag for pleiere og administrasjonen, og sikrer en riktig oppfølging av hver enkelt. De eldre som vil bo hjemme vil fortsatt trenge personlig pleie og oppfølging. Velferdsteknologi vil også kunne være et viktig komponent for hjemmeboende. Jeg ser da at anvendelse av ny teknologi på noen områder, kombinert med menneskelig omsorg og pleie og økende grad av frivilligheten vil kunne løse dette voksende problemet i fremtiden. Å jobbe med nyvinninger og gode løsninger ved å ta i bruk teknologi, er en spennende utfordring å jobbe med i fremtiden. Kanskje en effektiv løsning kunne vært at alle ungdomsskoler har en fast dag i måneden, hvor det skal gjøres en aktivitet for eldre i bydelen eller nabolaget. Det kan for eksempel være hjelp til hagearbeid, handling, turer, kino eller andre aktiviteter.

I digital markedsføring jobber vi nå med en GOMC konkurranse, der min gruppe skal samarbeide med Livsglede for eldre. Kanskje kan dette være en del av mitt bidrag til å løse problemet.

Hvilket problem ønsker du å løse? Og hvordan påvirker det dine valg de neste årene?

Kilder
http://forskning.no/helse-aldring-sykepleievitenskap-samfunn/2016/02/syke-eldre-far-ikke-den-hjelpen-de-trengergod-nok
https://www.nrk.no/norge/snart-dobbelt-sa-mange-eldre-1.11781574
http://www.aftenposten.no/norge/Manglerudhjemmet-med-pub_-spa-og-restaurant-Plutselig-har-de-ikke-vondt-i-hoften-lenger-603283b.html
https://www.smartcarecluster.no/aktuelt/2016/6/velferdsteknologi-står-høyt-i-randaberg-kommune
Fem tiltak som løfter omsorgen og trygger hverdagen for eldre

 

 

About the author: siri

6 comments to “Et problem jeg vil løse”

You can leave a reply or Trackback this post.

  1. Silje Solbakken - March 16, 2017 at 9:56 am Reply

    Utrolig spennende og ikke minst flott innlegg Siri!
    Velferdsteknologi bør virkelig tas i bruk i de fleste kommuner herfra kan de eldre både føle seg tryggere samtidig som de kan ha mulighet til å være i sitt eget miljø. Teknologien i dag vokser ser raskt, men det blir derfor enda mer viktig å sette dette teamet i fokus. Når du velger å skrive om nettopp dette problemet gjør det ikke annet en godt, kanskje får flere øyene opp for samme problemstilling.
    Bidraget deres i forbindelse med GOMC konkurransen er kjempe flott!! Stå på videre 🙂

  2. Anna - April 19, 2017 at 9:43 am Reply

    Dette er et problem som flere burde sette seg inn i – vi skal jo alle bli gamle en dag og det er vel ingen som ønsker å sitte alene på et rom de siste årene av livet sitt! Jeg håper at ved å spre budskapet og jobbe med en løsning kan vi unngå nettopp dette. Heldigvis finnes det foreninger som for eksempel Livsglede for Eldre som du har nevnt, som jobber med dette. Alle eldre burde få drive med det de ønsker så godt det lar seg gjøre! Har du tenkt på noen spesifikke løsninger når du skriver om velferdsteknologi som en mulig løsning? 🙂 Bra innlegg!

  3. Ida Eidsvåg - April 19, 2017 at 2:15 pm Reply

    Bra skrevet! Velferdsteknologi og oppfølging av den enkelte er noe jeg tror er viktig, ikke bare for at de som jobber på eldrehjem skal få en lettere hverdag på jobb, men også for at de som bor der skal kunne føle seg ivaretatt. Jeg tror, som du skriver, at hvis elever på ungdomsskolen gjorde en hyggelig aktivitet med beboere på eldrehjem en gang i måneden, ville livskvaliteten til de eldre steget masse! Så bra forslag 🙂 Kanskje det er du som skal starte initiativet?

  4. siri - April 19, 2017 at 8:45 pm Reply

    Tusen takk for gode tilbakemeldinger! 😀

  5. johanne skaatun - April 20, 2017 at 8:44 pm Reply

    Dette syns jeg var et veldig spennende innlegg og du tar opp noe som er ekstremt viktig. Babyboom blir til eldrebølgen, og hvordan skal vi ha det når flesteparten i samfunnet er “udugelige” og over 80 år?

Leave a Reply

Your email address will not be published.